1. august 2011

Verdier i landet vårt

NGUs direktør Morten Smelror hadde 25. juli en kronikk i Dagbladet hvor han omtalte ”Verdier i norske fjell”. Etter terrorhandlingene og de ufattelige udådene i Oslo og på Utøya føler han det viktigere å si noe om andre verdier i landet vårt.

Statsminister Jens Stoltenberg sa i sin tale fredag 22. juli om kvelden at det norske demokratiet blir sterkere når det gjelder, og at vi aldri skal gi opp våre verdier. - Ingen skal få ødelegge vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden, påpekte han.

NGU består av dyktige, engasjerte og verdifulle mennesker fra 25 ulike nasjoner. Vi tror på norske verdier som en del av et multikulturelt fellesskap, og multikulturelle verdier som en del av det norske fellesskapet.

Våre tanker og vår varmeste støtte går til pårørende og skadede etter voldshandlingen i Oslo og på Utøya.

Morten Smelror, adm.dir. NGU


Vi vil samtidig videreformidle sympatierklæringer som kommer fra samarbeidspartnere og kolleger i andre land, slik som denne hilsenen fra Juozas Mockevicius, direktør for den geologiske undersøkelsen i Litauen:  

Dear Morten,
I was shocked to hear about the explosions in Oslo and shooting in the Utoya island. It's a terrible disaster for the nation and society.

Please accept my sympathy to the common Norwegians and society. I believe the nation and society will manage with cultural, political and religious challenges and will be (as was and is) the example of open and friendly society.
 
With best regards and sympathy,
Juozas

Kronikk: Verdier i norske fjell


Morten Smelror, adm. dir ved NGUNorge er bergverksnasjon. Vi har bare glemt at vi er det. Mineraler fra norske fjell har dannet grunnlaget for betydelig verdiskaping her i landet gjennom hundrevis av år. Mye av det som er produsert er eksportert til ulike deler av verden. Frihetsgudinnen i New York består av kobber fra Karmøy, Blaafargeverket på Modum produserte fargestoffet koboltblott i 122 år, og stod i en periode for 80% av verdensproduksjonen. Virksomheten ved Røros gruver strakte seg over 330 år, og noe av kobberet pryder i dag Rådhuset i København.    

Omsetning i mineralnæringen: 10,8 mrd

Landet vårt har store og viktige forekomster av mineralressurser. Vi har muligheter til å finne mer. Mineralnæringen tar ut og utnytter mineraler og bergarter fra fast fjell og løsmasser. Her i landet utvinner og eksporterer vi metaller, industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer og energimineraler. Mineralnæringen er en typisk distriktsnæring som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. I 2010 omsatte næringen for 10,8 milliarder kroner. Produksjonsverdien i industri som bruker råstoffer eller mineralprodukter til sin egen produksjon kommer i tillegg, og beløper seg til om lag 100 milliarder kroner (derav eksport for 66,1 milliarder kroner). Ser vi på norsk industri som bruker bearbeidete metaller og nadre mineralske produkter (papir, gummi/plast, kjemiske produkter, metallvarer, maskiner, oljerigger, bygg/anlegg) snakker vi om en samlet verdi på 488 milliarder kroner i året.

14 tonn råstoff per person

Mineralske ressurser inngår i hele vår hverdag; i boliger og veier, jern til stål, kalkstein til sement og papir, steinkull i metallurgisk industri og som energiråstoff. Hver person brukte i fjor 14 tonn mineralske råstoffer. I løpet av et helt liv tilsvarer det et forbruk på cirka 1000 tonn. I mobiltelefoner og datamaskiner inngår det mer enn 60 spesialmetaller og mineraler. Spesialmetaller er også viktige i ny miljøteknologi, som vindmøller og hybridbiler. Behovet for slike råstoffer er forventet å øke.

Veksten i de mest folkerike land i verden fører til knapphet på viktige ressurser. Press på ressursene har ført til en kraftig prisstigning på en rekke metaller og andre viktige mineralske råstoffer.  Industrien i Europa bruker mer enn 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller, men produserer bare 3 prosent. EU har innsett at akkurat det innebærer en betydelig økonomisk risiko. Som et svar har EU etablert et råvareinitiativ der målet er å sikre tilgang til råstoffer på det internasjonale markedet under samme betingelser som konkurrentene, etablere de rette rammebetingelsene i EU for å fremme bærekraftig råvaretilgang fra europeiske kilder, samt å forebedre effektiv utnyttelse av ressurser og stimulere til gjenvinning.

Betydelig utviklingspotensial

Norge er i samme situasjon som EU. Vi har viktige industrier som er avhengig av betydelig import av mineralske råstoffer, men Norge har også en rekke fordeler. Landet vårt er underprospektert for en del viktige råstoffer. Vi har påviste reserver av andre mineraler og gunstige geologiske betingelser for mange flere. Vi har spredt bosetning, lett tilgang til havner og et høyt teknologisk nivå. Samlet tilsier dette at mineralindustrien i Norge har et betydelig utviklingspotensial.

Vern og lovverk

For at Norge skal lykkes må myndighetene stimulere til økt bruk av risikokapital til leting etter nye ressurser, kombinert med forutsigbare rammevilkår og effektive planprosesser. Tilgang til fremtidige ressurser må sikres gjennom en bedre forvaltning av nasjonalt viktige forekomster. Det er i dag kontrollert av føringene som er gitt i mineralloven, plan- og bygningsloven og naturmangfoldsloven. Vi har gjennomgående et godt lovverk, men lovverket ivaretar ikke godt nok viktige forekomster som ennå ikke er satt i drift. ”Vern” av viktige framtidige mineralforekomster står fortsatt svakere enn naturvern og annen arealbruk. Samtidig må vi sikre tilgang til ny kompetanse og økt kapasitet i næringen. Utdanning på universitetsnivå må styrkes, forskningen opp på et høyere nivå og det internasjonale samarbeidet utvikles.

Se til Finland

Et strengt regelverk sørger for at norsk bergindustri ligger langt framme når det gjelder miljøstandarder. Som resten av samfunnet må bergindustrien ha fokus på å møte miljøutfordringene med høye krav til egen virksomhet, og å fokusere på kontinuerlig forbedring og nye løsninger. Finland har i sin nasjonale strategi for mineralnæringen satt som mål å bli et foregangsland innen bærekraftig utnyttelse av mineraler. Mineralnæringen vil bli en av støttespillerne for den framtidige samfunnsutviklingen i landet; bla gjennom at ”De råvaror som grävs i Finland förälas i hemlandet”. Vi bør ha tilsvarende ambisjoner.