Å spore opprinnelsen til metaller og kartlegge ressursene i gruveavfall, kan bli viktige skritt på veien til en mer bærekraftig mineralindustri. Her er de nordiske landene i tet.
Norden er rik på kritiske råmaterialer, og kan bygge på en rik arv innen gruvedrift, prosessering og industrialisering. Nå har de nordiske landene også satt seg ambisiøse mål om å redusere mineralsektorens miljø- og klimaavtrykk.
Nylig lanserte de nordiske geologiske undersøkelsene, støttet av Nordic Innovation, nye konsepter for geokjemisk sporing av opprinnelsen til metaller i teknologiske produkter. Prosjektet er en del av The Sustainable Minerals Program og har lagt et viktig grunnlag for det nordiske samarbeidet.
- Gjennom sporbarhetsprosjektet skiller vi oss ut fra landene som ikke har samme ledende posisjon og etiske standardene vi har, og kanskje kan vi også få betalt for det på sikt. Akkurat nå er dette bare en råvare som det er vanskelig å bevise hvor kommer fra, sier Håkan Lind, seniorrådgiver i Nordic Innovation.
Bevisstgjør hvor råvarer kommer fra
Å spore metallenes opprinnelse kan kaste lys over noen av dagens bekymringsfulle utfordringer knyttet til dagens verdikjede.
- Det er spesielt viktig for sluttbrukerne å forstå hvor metallene i produktene de kjøper kommer fra. Å vite hvilket land metallet eller produktet kommer fra, vil gjøre det mulig for oss som kunder og sluttbrukere å forstå hvor godt opprinnelseslandet fungerer med hensyn til lovgivning, menneskerettigheter og til og med spørsmål om barnearbeid, sier Piia Suvio, direktør for metallurgisk prosessutvikling hos Metso.
Metso leverer bærekraftige teknologier, komplette løsninger og tjenester for de globale industriene innen råvarer, mineralbehandling og metallraffinering.
Gammelt avfall kan få ny verdi
De nordiske landene deler både data og metoder for å kartlegge ressurser i gruveavfall, men alle deponier er unike og må undersøkes deretter.
– Vi må kartlegge, karakterisere og finne ut hva som finnes der, og dette er ikke nødvendigvis enkelt. Vi må bruke de riktige verktøyene for å kunne fastslå kvaliteten og mengden av de ulike deponiene, sier Henrik Schiellerup, direktør for ressurser og miljø ved NGU
Potensialet for å gjenvinne sekundære ressurser fra avfall kan være større enn det lete- og gruveselskaper innser i dag, men er nok lavere enn de mest optimistiske forhåpningene on å kunne nyttiggjøre alle overskuddsmassene.
– Noen gruveselskaper vet at de deponerer avfall som kan bli fremtidige ressurser. Men i de fleste tilfeller deponerer de materiale som de ikke vet hvordan de skal utnytte, og dette er de svært opptatt av å løse. Det legges ned mye arbeid i å utvikle nye sidestrømmer fra gruveaktiviteter, som for eksempel gjenbruk av avfall til byggematerialer. Men vi snakker om enorme mengder avfall her, og å redusere alt avfall i verden til null er sannsynligvis umulig, sier Schiellerup.
