Norske og amerikanske institusjoner har sammen testet utstyr og teknikker for målinger av radioaktivitet fra helikopter. Utprøvingen skjedde i et testområde for radioaktiv stråling sør i delstaten Nevada, og blir betegnet som en suksess.
- Alle hovedmålene i arbeidet ble oppnådd. Testingen, og utveksling av kunnskap om det tekniske utstyret, har styrket vår evne til i fellesskap å reagere på en kjernefysisk eller radioaktiv hendelse, forteller seniorforsker Vikas Baranwal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
- Nevada Test Site (NTS) er et område i det sørøstlige Nye County cirka 105 kilometer nordvest for Las Vegas i delstaten Nevada.
- Området brukes av energidepartementet i USA og ble etablert i 1951 for prøvesprengninger av atomvåpen.
- Nevada Test Site omfatter 3500 kvadratkilometer med ørken og fjellterreng. Det har 1100 bygninger, 10 helikopterporter, to flystriper og 100 mil med veger.
Kilde: Wikipedia
Målinger av radioaktivitet
NGU er faglig rådgiver for det norske Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), og deltok aktivt i arbeidet i USA. Ved mistanke om, eller fare for, radioaktive utslipp i eller i nærheten av Norge, skal NGU foreta målinger av radioaktivitet og presentere resultatene i kart.
(Selve uttestingen skjedde tilbake i 2018, men nå foreligger den endelige rapporten)
- Vi ble godt kjent med hverandres systemer, metoder, analyseteknikker og data. Måleresultatene samsvarte godt, sier Baranwal om prosjektet, som ble ledet av USAs energidepartement, National Nuclear Security Administration (NNSA) og norske DSA.
I Norge bruker NGU jevnlig både fly og helikopter til å måle naturlig radioaktivitet i bakken, og ser først og fremst etter kalium (K), uran (U) og thorium (T).
Tsjernobyl-ulykken i 1986
- I USA lærte vi mye om kalibrering, prosessering og identifisering av såkalte menneskeskapte isotoper fra atomulykker og radioaktive utslipp. Arbeidet gjør oss bedre i stand til å kartlegge utbredelsen av radioaktiv spredning i områder med høy stråling, understreker Baranwal.
Eksempler på radioaktivt nedfall etter en kjernekraftulykke er for eksempel Tsjernobyl-katastrofen i 1986 og jordskjelv-ødeleggelsene ved atomkraftverket i japanske Fukushima i 2011.
Høy radioaktivitet kan føre til stråleskader, kreft, og hjerte- og karsykdommer. Ved ekstrem stråling kan folk bli rådet til å flytte, og behovet for langvarig overvåking kan være stort. De radioaktive isotopene som slippes ut i luften etter en kjernefysisk ulykke kan bevege seg over lange avstander og falle ned på bakken med regn. De kan bli absorbert av planter, og dermed ende opp i både dyr og mennesker.
Internasjonalt samarbeid
- De radioaktive isotopene tar lang tid å bryte ned. Det er fortsatt områder med radioaktivitet 38 år etter Tsjernobyl-ulykken i både Jotunheimen, Hattfjelldal og Trøndelag. Derfor er det viktig med internasjonalt samarbeid. Norge samarbeider med partnere i både Skandinavia, flere land i Europa og med USA for kontinuerlig å holde oss oppdatert på moderne teknologi for både målinger og tolkningsteknikker, påpeker seniorforsker Vikas Baranwal ved NGU.
Den felles undersøkelsen som ble gjennomført i Nevada-ørkenen fulgte malen for flere lignende utvekslinger. Andre institusjoner som har deltatt og deltar er Natural Resources i Canada, det franske Institut de Radioprotection et de Sûreté Nucléaire, taiwanske Atomic Energy Council og det internasjonale atomenergibyrået IAEA.
Rapport: Resultatene av testsamarbeidet med USA
ScienceNorway: Radioactivity still found in Norwegian nature - 36 years after the Chernobyl disaster
I Norge: Kriseutvalget for atomberedskap
