18. mars 2010

Utreder fjellmassiv med laser

Det ustabile fjellmassivet Åkerneset i Møre og Romsdal granskes ved hjelp av detaljerte lasermålinger.
Helikopteret (nederst til venstre) blir lite i møtet med fjellmassivet Åkerneset i Møre og Romsdal.
Forsker Lars Harald Blikra i Åkerneset. Flodbølgene blir katastrofale dersom fjellet raser ut i fjorden bak.

Det er første gang en slik metode brukes til å utrede fare for fjellskred i Norge.

Et helikopter har nylig saumfart fjellsida og samlet inn høydepunkter ved hjelp av laser. Selskapet Fugro Survey har målt opp til 15 punkter pr. kvadratmeter, med en høydepresisjon på mellom fem til sju centimeter. Samtidig er det tatt kontinuerlige bilder og video av områdene. Bildene draperes over terrengmodeller, som er bygget opp av laserpunktene.

- Sammen med flere andre målemetoder, gir laserbildene oss en helt ny mulighet til å tolke fjellsida. Målet er å bestemme både utbredelsen og dybden på de ustabile områdene. Samtidig kan datasettene gi oss kunnskap om bevegelsene i fjellet, fastslår lederen for fjellskredprosjektet i International Centre for Geohazard i Norge, NGU-forskeren Lars Blikra.

En representant fra selskapet Fugro Survey behandler data etter et helikopteret har samlet inn høydepunkter med laser.

Store sprekkdannelser
Tidligere i år konkluderte Norges geologiske undersøkelse (NGU) med at faren for et dramatisk fjellskred fra Åkerneset kan være langt større enn forskerne hittil har trodd.

Sprekksonene oppe i fjellet utvider seg med fire-fem centimeter i året, har en utstrekning på cirka 600 meter i øst-vest-retning og er i dag opp til flere meter brede.

- Nå er vi kommet i gang med det viktige utredningsarbeidet, fastslår Blikra. - Vi må stille riktig diagnose, finne ut hvordan fjellkroppen fungerer, og hvor svakhetene og sprekkene i fjellet finnes. Slik kan vi også avsløre tegnene på at noe begynner å skje, eller at fjellet faktisk begynner å kollapse.

Katastrofale flodbølger
Et fjellskred på over 20 millioner kubikkmeter ned i Synnylvsfjorden vil gi katastrofale flodbølger inn mot tettstedet Hellesylt. Også andre tettsteder og bygder kan ligge i faresonen ved en slik katastrofe.

Det er 20 år siden det ble kartlagt en stor utglidning i fjellsida over Åkerneset, mellom 500 og 900 meter over Synnylvsfjorden. Kontinuerlige målinger ved hjelp av tre stag i sprekksonene, har avslørt den sterke bevegelsen på tre-fire centimeter hvert år.

I påfølgende undersøkelser på 1980- og 1990-tallet ble det likevel rapportert at et stort skred er "svært lite sannsynlig".

- Det er disse konklusjonene vi stiller spørsmålstegn ved. Det er nemlig stor usikkerhet knyttet til vurderingene av både stabilitet og volum. På grunn av de svært store konsekvensene slike skred kan få, er det helt nødvendig å klargjøre alle disse usikkerhetene, sier Blikra.

Nye advarsler
For de fleste historiske fjellskred en kjenner til er det beskrevet en langvarig utvikling av sprekker, brudd og mindre skred før selve fjellskredet.

- Det er kanskje nettopp det vi nå ser i Åkerneset, understreker Blikra.

Skredforskeren baserer sine nye advarsler på flere usikre faktorer i de gamle stabilitetsvurderingene.

- Tykkelsen på det ustabile partiet er ikke godt nok kjent. Våre erfaringer viser at tykkelsen av ustabile flak som ligger og glir, kan være betydelig større enn det som tidligere er anslått for Åkerneset. I tillegg ser en at helningsvinkelen for utglidninger ofte er lavere enn det som er brukt i vurderingene ved Åkerneset. Det er også stor usikkerhet knyttet til egenskapene og styrken til laget som fjellsida glir på. Stabilitetsanalysene så langt har heller ikke tatt hensyn til eventuelle store jordskjelv, påpeker Blikra.

- I tidligere rapporter blir det blant annet konkludert med at det er den ytterste og nederste delen som er mest ustabil, og at det sannsynligvis bare vil skje mindre utglidninger i fronten. Imidlertid kan det godt tenkes at det er fronten som er sterkest, og at den øvre delen siger og skubber på fronten. Derfor kan en utglidning i fronten føre til at store deler av det ustabile partiet mister sin støtte og går ut i et stort skred, advarer Blikra.

Fortsetter arbeidet
Kartleggingen fortsetter i august, blant annet med geofysiske målinger rundt sprekkesonene. Senere skal det også foretas modelleringer av hvor store flodbølger man kan forvente ved et så stort skred.

- Når utredningen er avsluttet, må det vurderes hva slags overvåking og beredskap som er nødvendig å etablere i kommunen, sier Lars Harald Blikra.

P.S. Store fjellskred er trolig den største naturbaserte trusselen mot liv og helse i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fjordområdene i Tafjorden, Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden er mest utsatt i hele landet.

Kontaktperson ved NGU:
Forsker Lars Harald Blikra,
tlf.: 73 90 41 15, mob.: 99 09 17 36
e-post: lars.blikra@ngu.no

Les mer:
Skrednett