24. juni 2020

Tilrettelegger for moderne kartanalyser og forenkler planlegging av infrastruktur


Den nye databasen gjør at du nå kan se hvilke bergarter som finnes i et område på en mer oversiktig måte. Foto: Skjermdump.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nå modernisert våre berggrunnskart. Dette forenkler bruken av dataene for de som skal jobbe med planlegging av infrastruktur, som veier og bygninger. Dataene vil også komme fjellskredproblematikk og forskning til gode.

- Vi har nå gjort en rekke oppgraderinger av berggrunnsdatabasene våre. Helt fra databasestruktur til kartinnsyn. For brukerne våre betyr det først og fremst at kart- og WMS-tjenestene, blir langt enklere å bruke og gir mer informasjon, forteller NGU-forsker Espen Torgersen.

NGU lanserer nå et helhetlig og sammenhengende berggrunnskart som dekker hele Norge i 1:250 000 skala. 

På ngu.no kan du teste det moderniserte kartet med de nye funksjonene, som blir nevnt i denne artikkelen. 

- Enklere å se de geologiske sammenhengene

Det gamle (venstre) vs det nye (høyre) 1:250 000 berggrunnskartet. Grensene som populært blir kalt «kartbladforkastninger» på de gamle kartbladene er nå borte. Men det er mulig å få dem fram igjen i menyen, hvis man ønsker det. Foto: Skjermdump.

- Over flere år har vi jobbet med samtolkning på tvers av kartbladene for å fjerne de famøse «kartbladforkastningene», som er falske forskyvninger og forskjeller i geologi mellom ulike kartblad. Dette gjør det enklere å se de geologiske sammenhengene over større avstander, sier Torgersen. 

- Viktig i planleggingen av infrastruktur

En lenge etterlengtet funksjon blant mange, har vært å få se strukturmålepunktene i kartinnsynet. Dette er nå lagt til, både for 1:50 000 og 1:250 000 datasettene. Husk å zoome langt nok inn for å se dem i datasettet. Foto: Skjemdump. 

- Vi har også fått inkludert strukturmålepunkt, som angir orienteringen av strukturene i berggrunnen, i kart- og WMS-tjenestene. Det er viktig i planleggingen av infrastruktur og for å avdekke fjellskredproblematikk.

- Raskere og bedre analyser

Databasen inneholder nå strukturert geologisk informasjon, akkurat som du kan finne på de trykte kartene. Det betyr at ved å trykke på bergartsflatene får du opp informasjon om hvilke bergartstyper som forekommer der, hvilken tektonostratigrafisk tilknytning den har, når bergartene ble dannet, eller hvis og når de ble omdannet. Det betyr også at man enkelt kan lage nye kart som viser disse egenskapene. Foto: Skjermdump. 

De digitale berggrunnskartene har lenge vært uten annen informasjon enn tegnforklaring. Nå inneholder 1:250 000 berggrunnsdatabasen en rekke geologiske egenskaper. For eksempel hovedbergart, dekkekompleks, formasjon og dannelsesalder.

- De aller fleste bruker i dag den digitale berggrunnsdatabasen, og ikke de trykte kartene. Derfor er det viktig at de geologiske egenskapene er tilgjengelig digitalt også, i en strukturert form, sier Torgersen. 

- Databasen muliggjør nå raskere og bedre analyser av kartdataene, som gir flere muligheter. Tematiske berggrunnskart, som gir en rask oversikt over spesifikke egenskaper ved bergrunnen, er et eksempel. Et annet er utforming av prognosekart, for eksempel over kalkinnholdet i berggrunnen. Det viser hvor frodig et område er. Når det gjelder dataanalyse, er det mulig å avsløre potensielle eksporterbare pukkressurser, ved å få fram alle granitter som er innenfor en viss avstand fra kysten.

- Enklere fargesetting

Det gamle berggrunnsdatasettet (øverst) vs det nye under) i 1:50 000. Nå blir fargen lik for bergarter på tvers av de gamle kartbladene. Foto: Skjemdump. 

Det mer detaljerte berggrunnsdatasettet i 1:50 000 skala har også blitt oppgradert med ny struktur. Arbeidet med å fylle inn strukturert geologisk informasjon har begynt, men allerede nå kan brukerne teste en enklere fargesetting for dette datasettet.

- Tidligere ble 1:50 000 kartdataene kun vist med fargene fra de trykte kartene, som kunne variere fra kart til kart. En enklere kartografi har lenge vært etterspurt fra brukerne. Nå er fargene automatisk fastsatt ut ifra tegnforklaringsteksten, slik at fargen for en granitt er identisk på tvers av de gamle kartbladene. Selv om funksjonen fortsatt er under utvikling og kvalitetskontrollering, kan man allerede nå lage et kartutsnitt av 1:50 000 kartdatane, med en enkel tegnforklaring, forklarer Torgersen.

På ngu.no kan du lese mer om prosjektet med å kartlegge de geologiske ressursene i Trøndelag, som pågår til 2021. Før prosjektet er ferdig vil dataene fra kartleggingen bli fortløpende oppdatert i NGUs kartløsninger.

- Kan identifisere svakhetssoner i berggrunnen

- Vi jobber også med et nytt berggrunnskart i 1:1 000 000 skala, som dekker hele Norge. Det vil være nyttig for skoler, undervisning og formidling av geologi, fordi man raskt får et blikk over geologien i hele landet. I tillegg er en ny forkastnings- og lineamentdatabase under arbeid. Den vil være av stor verdi for å kunne raskere og enklere identifisere mulige svakhetssoner i berggrunnen. Svakhetssoner skaper ofte problemer med stabilitet og vanninntrenging i tuneller.