Kritiske mineraler og metaller har blitt storpolitikk. Men hva er det egentlig snakk om, og hvorfor er det så viktig? Her er ti ting som er verd å vite.
1.Hva er kritiske mineraler og metaller?
Hva som anses som kritiske råvarer varierer fra land til land, men hvert tredje år offentliggjør EU en liste over råvarer som vurderes som kritiske for europeisk industri og som samtidig har høy forsyningsrisiko.
I Norges mineralstrategi omtales mineraler og metaller som kritiske når de:
- Har få eller ingen substitutter
- Er strategisk viktige og der det er betydelig forsyningsrisiko
- Er konsentrert i utvinnings-, prosesserings- eller bearbeidingsleddet
- Medfører betydelige økonomiske eller strategiske konsekvenser dersom tilbudet begrenses
2. Hva er sjeldne jordarter?
Sjeldne jordarter, på engelsk kalt Rare Earths Elements (REE), er et samlebegrep for 17 grunnstoffer: Scandium, yttrium og de 15 lantanoidene.
De ble oppdaget på slutten av 1700-tallet hvor man antok at de var sjeldne, men flere av grunnstoffene er vanligere enn bly og nesten alle er vanligere enn f.eks. tinn. Det er mange forekomster av sjeldne jordarter over hele verden, men svært få er i produksjon.
Enkelte av de sjeldne jordartene er metaller som er spesielt viktige for magneter i batterier og elektriske motorer.
3. Hva kan kritiske mineraler og metaller brukes til?
Kritiske mineraler og metaller (inkludert sjeldne jordarter) benyttes i ulike teknologier; fra helseteknologi og kommunikasjonssystemer til optikk, miljø- og forsvarsteknologi. Den viktigste bruken er i permanentmagneter som vi trenger for å konvertere vindturbinens bevegelse til strøm og for å utnytte kraften i et batteri til å drive en el-bil frem.
Du finner også de sjeldne jordartene i blant annet mobiltelefoner, datamaskiner, radioantenner, medisinsk utstyr, solceller, batterier og vindmøller og forsvarsmateriell. Et F35 jagerfly alene trenger over 400 kg sjeldne jordarter.
4. Hvor i verden finner vi kritiske mineraler og metaller?
I utgangspunktet er det ikke geologisk mangel på kritiske mineraler og metaller globalt, men å utvinne og videreforedle råvarene krever lønnsomme forekomster som blant annet avhenger av faktorer som geologi, infrastruktur og teknologi – og dette kan variere fra land til land.
I dag står Kina for ca. 70 % av utvinningen av sjeldne jordarter og nesten 100 % av bearbeiding av disse. Også Chile (kobber), Kongo (kobolt), Australia (litium), USA (kobber, litium, nikkel) og Canada (kobolt, grafitt, litium og nikkel) er store produsenter av ulike kritiske råvarer.
Se publikasjon fra US Geological Survey.
5. Hvordan finner man kritiske mineraler og metaller?
NGU kartlegger Norges berggrunn og geologiske ressurser på oppdrag fra den norske regjeringen. Vi gjennomfører geofysiske målinger fra fly og helikopter for å måle magnetiske egenskaper, naturlig radioaktiv stråling og elektrisk ledningsevne i berggrunnen når vi kartlegger forekomster av kritiske mineraler og metaller.
De geofysiske målingene følges opp med geologisk og geokjemisk kartlegging på bakken, og utvikling av geologiske modeller for økt forståelse av prosessene som danner viktige mineralforekomster. I dette arbeidet bruker NGU i økende grad teknikker innen maskinlæring og kunstig intelligens.
Den nasjonale basiskartleggingen fra NGU legger et viktig grunnlag for private aktører i leteindustrien som deretter gjør egne analyser for å vurdere om forekomstene er drivverdige.
6. Hvordan blir kritiske mineraler og metaller utvunnet?
Først må du ha en forekomst der mineraler og metaller opptrer i større konsentrasjon enn andre steder. Forekomsten må ha en tonnasje og en kvalitet som gjør det økonomisk bærekraftig å utvinne mineralene og metallene.
Leteselskaper som ønsker å utvikle forekomster, må ta hensyn til sosiale forhold, tilgjengelighet på infrastruktur, og miljø- og naturaspekter i vurderingen av løsninger og fremtidig lønnsomhet.
Deretter etableres en gruve hvor bergarten tas ut, og det hentes ut et konsentrat av mineralene. Vanligvis inneholder en bergart som er anriket på økonomisk viktige metaller kun 1 – 2 prosent av disse metallene.
Dette gir store overskuddsmasser, med liten verdi, som må legges i et deponi, gjenbrukes til andre formål som vei- og infrastruktur, eller legges tilbake i gruvene.
Konsentratet som hentes ut fra bergartene går videre til prosessindustrien som raffinerer mineralkonsentratet til metaller eller andre råstoffer gjennom ulike prosesser.
Prosessindustrien sender metallene videre til fabrikker som lager komponenter som antenner, magneter eller mikrobrikker til for eksempel mobiltelefoner, elbiler eller andre teknologier.
7. Hvorfor er kritiske mineraler og metaller blitt storpolitikk?
Pandemien, Russlands invasjon av Ukraina og internasjonal handelskrig har avdekket hvor sårbare de globale verdikjedene er.
Se kart over hvor mineralressursene i Ukraina befinner seg.
Økt digitalisering og utfasing av fossilt drivstoff krever at vi utvinner mer kritiske mineraler og metaller til de ulike teknologiene verden produserer. I tillegg rustes verdens militære kapasitet opp.
Gjennom mer enn to tiår har verden opplevd en stadig økende monopolisering av viktige industrielle verdikjeder med basis i råvareproduksjon.
I dag er mye av den globale råvareproduksjonen, foredlingen og produksjonen av essensielle teknologier konsentrert i spesielt Kina. Dominansen har blitt oppnådd gjennom bevisste strategier, og i mange tilfeller gjennom kompromisser mot sosiale forhold og miljøstandarder.
Dette er også bakgrunnen for at EU på tre-årlig basis utvikler lister over kritiske råvarer. I 2024 innførte de forordningen Critical Raw Materials Act. Den krever at de europeiske landene legger til rette for fremtidig råvareproduksjon gjennom geologisk kartlegging, regulering og finansielle rammeverk.
CRMA stiller krav til hvor stor en andel av det europeiske behovet for mineraler og prosesserte metaller som skal dekkes av europeisk industri.
8. Har Norge kritiske mineraler og metaller?
Ja, Norge produserer i dag silisium, grafitt og nefelinsyenitt som alle er kritiske mineraler og metaller.
Norge har i tillegg flere store forekomster som er potensielt drivverdige. Nord i landet finner du store ressurser av kopper, nikkel, og grafitt, mens man på Østlandet finner flere konsentrasjoner av titan, sjeldne jordarter og kritiske industrimetaller som fosfat, olivin og magnesitt. Også på Nordvestlandet kan man finne rike forekomster av jern, titan og vanadium.
I Engebø i Sunnfjord er det produksjon på titanmineralet rutil og granat, mens Fensfeltet i Telemark er Europas største forekomst av sjeldne jordarter.
Se også NGUs rapport om Norges forekomster.
9. Hvordan påvirkes miljøet?
Den norske mineralstrategien har et klart mål om at Norge skal etablere verdens mest bærekraftige gruveindustri. Derfor stilles det klare krav til forvaltning og bruk av Norges mineralressurser.
Uttak av mineraler og metaller setter spor i naturen og påvirker omgivelsene, men moderne gruver har utviklet seg betydelig fra de nedlagte gruvefeltene med slagghauger og forfalte bygg vi kjenner fra Røros og Løkken.
Dagens gruver benytter avansert teknologi og følger strenge krav for å minimere miljøpåvirkningen og sikre bærekraftig drift. Dette inkluderer tiltak som rehabilitering av landskap, resirkulering av vann og avfall, samt kontinuerlig overvåking av miljøet for å redusere negative effekter.
På Fensfeltet, ved Ulefoss, planlegges nå en morderne underjordisk gruve med elektrisk og autonom drift med tilbakefylling av overskuddsmasser for å redusere behovet for deponi.
Du kan lese mer om kravene på Direktoratet for mineralforvaltning sine nettsider.
10: Hvordan jobber Norge med kritiske mineraler og metaller?
Norges mineralstrategi som ble vedtatt i 2023 har satt retningen for Norges arbeid med kritiske mineraler og metaller. Strategien har fem satsingsområder som skal bidra til mer sirkulære forretningsmodeller, raskere realisering av nye mineralprosjekter, tydeligere vektlegging av klima og miljø og sterkere internasjonale partnerskap.
Les mer om Norges mineralstrategi på regjeringen.no
Norges geologiske undersøkelser kartlegger i oppdrag fra regjeringen Norges geologiske ressurser, inkludert kritiske mineraler og metaller. Basiskartleggingen gir et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av Norges geologiske ressurser.
Les mer om NGUs strategi og samfunnsoppdrag.
Direktoratet for mineralforvaltning har ansvar for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. Det inkluderer konsesjoner til leteselskapene, tillatelser til gruvedrift og tilsyn.
Les mer på Direktoratet for mineralforvaltning
I tillegg arbeider en rekke bransjeorganisasjoner og nettverk aktivt for å fremme bergverksindustrien og mineralnæringen i Norge.
