26. mai 2016

Tegner opp Tinnsjøens bunn


Tinnsjøen i Telemark er både en naturlig og historisk attraksjon. Geologien under vann er nå gjort enda mer tilgjengelig gjennom NGUs kartlegging, og skredfarekartleggingen i området vil bli en helt annen. Foto: Arne Martin Güettler
Tinnsjøen i Telemark er en av Norges dypeste innsjøer, og har en spesiell plass i norsk krigshistorie. Nå har NGU kartlagt bunnen på hele det langstrakte vatnet, for å få en bedre oversikt over skredfaren i området.

Tinnsjøen strekker seg over drøye 50 kvadratkilometer i Notodden og Tinn kommuner. Det var her jernbanefergen "DF Hydro" ble senket til bunns i 1944, som en del av tungtvannsaksjonene under andre verdenskrig.

Vraket av den berømte fergen, på 430 meters dyp, vises på de nye digitale, tredimensjonale kartene. Men skredekspertene fra NGU er på jakt etter helt andre ting enn krigs- og kulturminner.

Reginald Hermanns

Ny forståelse

- Kartene gir en ny forståelse av skredaktiviteten ved og under vannoverflata. For første gang kan vi se nøyaktig hvordan det deformerte fjellet fortsetter under vann, og hvor langt under vann bevegelsene går. Vi ser hvor berggrunnen er sprukket opp. Og vi har fått en unik oversikt over undersjøiske skred, sier Reginald Hermanns. Han er leder for NGUs  lag for geofarer og jordobservasjon.

Tinnsjøen er omgitt av høye og tildels bratte fjellsider. Det var regiongeolog i Buskerud, Telemark og Vestfold, Sven Dahlgren, som først varslet om bevegelser og ustabile områder ved Håkaneset, vest for innsjøen. Dette er et område man lenge har fulgt med, ikke minst fordi et ras herfra kan utløse en større flodbølge i sjøen.

NGU gjennomførte først rekognosering og GPS-målinger, før fjellområdet ble kartlagt av masterstudent ved NTNU, Inger Lise Sollie. Allerede da ble det gjort noe kartlegging under vann, der Håkaneset går ned i Tinnsjøen. Men  utstyret som ble brukt den gang, kunne ikke måle dypt nok, for å registrere  bunnen av bevegelsene i  fjellet.

Kartla hele sjøen

- Etter hvert skjønte vi at vi måtte dypere ned i innsjøen, for å få full oversikt. Så dypt at vi var avhengig av teknologi som vi har på NGU. Når vi først satte i gang, bestemte vi oss for å kartlegge hele Tinnsjøen, forteller Hermanns.

Slik ser hele Tinnsjøen ut, i nye kart over batymetrien (terrenget på sjøbunnen). Det nye kartet kan zoomes og vendes, slik at geologien kan studeres fra flere hold. Grafikk: Ivanna Penna.

Bunnforhold og dybde - sjøens batymetri - er kartlagt med multistråle-ekkolodd fra båt. Når de nye tredimensjonale kartene legges inn i PC-en, kan de vris og vendes og studeres i mange vinkler. Dermed kommer skredgroper og fjellbevegelser tydelig fram. Dét er noe helt annet enn de forrige papirkartene, som ble laget ved hjelp av håndlodd i 1947.

- Vi har tidligere visst om ett ustabilt område ved Håkaneset, med de nye kartene kan vi avgrense tre uavhengige blokker i området.Noen av dem som ligger fullt og helt under vann, sier Hermanns.

I tillegg kan han med penna på skjermen peke på flere spor av tidligere skred, enten fra fjellet og ned i i innsjøen, eller totalt undersjøiske skred. De fremstår tydelig i de digitale kartene.

- Mest imponerende er deformasjonene som vi kan se i bunnsedimentene. Disse har oppstått når ustabile fjell har sunket nedover, og noen av disse har vi aldri sett før.

På de nye geologiske kartene, ser man hvordan Håkaneset fortsetter ned under vannoverflata. Dette gir et helt nytt grunnlag for å vurdere geologi og skredfare.
På de nye geologiske kartene, ser man hvordan Håkaneset fortsetter ned under vannoverflata. Dette gir et helt nytt grunnlag for å vurdere geologi og skredfare. Grafikk: Ivanna Penna

Vurderer skredfaren

De nye kartene skal benyttes i NGUs videre skredfarekartlegging i Tinnsjø-området, og spesielt i skredfarevurdering ved Håkaneset.

Selv om kartene i første øyekast viser at dette er et skredutsatt område, tror ikke NGU-forskeren at sjansen for store skred og etterfølgende flodbølger er veldig stor.

- Det er ingen tvil om at det er bevegelse i fjellmassene, både over og under vann. Men jeg tror at et eventuelt skred vil kreve stor deformasjon i området. Så stor at vi vil fange den opp før det blir reell fare for skred,  mener Reginald Hermanns.

Håkaneset går bratt ned i Tinnsjøen, her har det flere ganger vært vurdert skredfare.
Håkaneset går bratt ned i Tinnsjøen, her har det flere ganger vært vurdert skredfare.