De fleste kvikkleireskred i Norge i nyere tid er utløst av menneskelig aktivitet. Nå skal samarbeidsprosjektet SAFERCLAY utvikle metoder for å håndtere risikoen ved bygging og bosetting i utsatte områder.
De siste tiårene har de fleste kvikkleireskred blitt utløst av menneskelig aktivitet, for eksempel i form av graving og fylling som gjør stabiliteten dårligere, og som fører til kollaps av kvikkleira. En annen mer indirekte påvirkning er utbygging som fører til flere tette flater og mer avrenning, eller fjerning av vegetasjon som kan gjøre skråninger mer sårbare for erosjon.
- Den ene arbeidspakken i SAFERCLAY omhandler nettopp dette, hvordan klimaendringer, urbanisering, arealplanlegging og erosjon vil påvirke de hydrogeologiske forholdene og skråningsstabilitet i områder med kvikkleire, sier Inger-Lise Solberg, forsker og geolog ved NGU.
I dag bor over 2,8 millioner mennesker i områder definert som aktsomhetsområder for marin leire, leire som opprinnelig ble avsatt i havet under og etter siste istid. Landheving har ført den marine leira opp på land, og over tid har grunnvann erstattet det salte porevannet i leira. På den måten har kvikkleire blitt dannet i lommer og lag, avhengig av de lokale geologiske forholdene. Også Canada og Sverige har tilsvarende utfordringer med kvikkleire.
mot sjø (samme prinsipp i skråning ned mot elv/bekk). Dette er i stor grad avhengig av hvordan grunnvannet
beveger seg lokalt og kan vaske ut salt. Pilene viser grunnvannets strømning gjennom oppsprukket berg og
løsmasser. NVE 2020 / NOU 2022
Kartlegger bevegelse med satelitt
Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter kan forskerne beregne størrelse og omfang av bevegelser i jordas overflate, men satellittdataene har sine begrensninger. Vegetasjon, snø, sesongvariasjoner i terrenget og faseforskjeller i satellittsignalene er i dag vanlige feilkilder. Et viktig mål er derfor å forbedre nøyaktigheten i satelittdataene.
Geofarer og jordobservasjon, NGU
-I SAFERCLAY-prosjektet jobber vi med å videreutvikle bruken av INSAR-data ved å kombinere ulike satellittsystemer og analysere flere typer informasjon fra radarsignalene. Blant annet tester vi L-bånd-data som er mer robuste i områder med vegetasjon og fuktig grunn, hvor dagens C-bånd ofte gir usikre resultater. Vi ser også på endringer i signalets koherens for å oppdage terrengendringer som erosjon eller menneskelig aktivitet. Målet er å redusere usikkerhetene i datagrunnlaget og gi mer presise varsler om mulige fareområder, forteller Gökhan Aslan som til daglig jobber som forsker i seksjon for geofarer og jordobservasjon, ved NGU.
Bredt partnerskap for tryggere grunn
I prosjektet, som ledes av NGI, deltar NGU, NTNU, NVE, som har ansvaret for å forvalte forebygging av kvikkleireskred, Statens Vegvesen, som har ansvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele veitransportsystemet, Bane Nor, som forvalter viktig infrastruktur, og rådgivningsselskapet Multiconsult. Sarpsborg, Lillestrøm og Melhus representerer kommunesektoren.
I tillegg er også canadiske Université Laval og svenske Statens geotekniska institut tilknyttet prosjektet.
Geofare og jordobservasjon ved NGU
- Et bredt samarbeid er viktig fordi kvikkleireskred er en kompleks utfordring som involverer både naturvitenskapelige, tekniske, miljømessige og samfunnsmessige faktorer. Ved å samle ekspertise fra forskning, industri, myndigheter og kommuner, sikrer man en helhetlig tilnærming som både forbedrer risikovurdering og utvikler bedre forebyggende tiltak. Dette styrker også kunnskapsutveksling på tvers av sektorer og landegrenser, noe som er avgjørende for å håndtere problematikken effektivt, forklarer Martina Böhme, seksjonsleder ved Geofare og jordobservasjon ved NGU.
Samarbeids- og kompetanseprosjektet vil løpe fram til 2028. Se mer på prosjektets nettside.
