6. mai 2008

Sterkere fokus på skredsikring

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tar til orde for en nasjonal kartlegging av skredutsatte områder. Samtidig fortsetter NGU grovkartleggingen av faren for jordskred og steinsprang i Bergen.
OVERHENG: Steinsprang kan utgjøre en trussel mot en del bebyggelse i Bergen. Her er forsker Kari Sletten på befaring i kommunen sist vinter.
JORDSKED: Forsker Harald Sveian undersøker løsmasser i en bratt skråning i Bergen. Kartleggingen skal rapporteres Bergen kommune i løpet av 2006.
- Spørsmålet om skredsikring i Norge får ny prioritet, varslet underdirektør Nils Ivar Larsen i DSB overfor NRK et år etter tragedien i Hatlestad terrasse i Bergen.

Tre mennesker mistet livet i et jordskred i dette boligfeltet natt til 14. september 2005.

Flom og skred
Før jul i 2005 ba Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap både fylkesmennene og kommunene om en vurdering av skred- og flomutsatte områder i eget fylke.

Direktoratet ønsket også å få vite dersom kommunene ikke hadde en slik oversikt. Bakgrunnen var nettopp fjorårets hendelser med skred og flom på Vestlandet.

Undersøkelsen viser blant annet at fylkesmenn og kommuner har en grov oversikt over skredområder. Likevel gir de fleste fylkesmenn uttrykk for at deres fylke ikke er godt nok kartlagt, heller ikke i bebygde områder.

De opplyser at de ønsker seg en nøyere vurdering av skredutsatte områder, men peker på at det står på økonomiske og faglige ressurser. Både fylkesmenn og kommuner uttrykker et behov og et ønske om et intensivert og nasjonalt kartleggingsprogram for skred. Nå blir dette arbeidet ført videre.

Arbeid i Bergen
Bergen kommune har på eget initiativ startet arbeidet med å kartlegge alle skråninger brattere enn 27-30 grader med tanke på skredfare.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har allerede gjort en grovkartlegging i et område fra Nesttun i sør, via Bergen sentrum og Åsane til Klauaneset i nord, samt i deler av Indre Arna.

Arbeidet har skjedd gjennom terrenganalyser, flyfotostudier og befaringer i felt. Resten av byen blir tatt hånd om i høst.

- Vi skal avslutte feltarbeidet og rapportere resultatene til Bergen kommune i løpet av året, sier lagleder Terje H. Bargel ved NGU.

Utsatt til for skred
- Arbeidet som er foretatt i Bergen har gitt et godt grunnlag for å vurdere hvilke områder som bør kartlegges nærmere, fastslår forsker Kari Sletten ved NGU.

- Det er dokumentert at mange områder kan ligge utsatt til for skred. Steinsprang utgjør oftest den største trusselen mot bebyggelsen, men jordskred utgjør også en fare i flere områder, sier hun.

Beredskapssjef Rune Heradstveit i Hordaland sa i høst til NRK Hordaland at han skulle ønske at det ble satt av midler til en nasjonal satsting: - Det må en nasjonal kartlegging til så fort som mulig, i alle fall i de mest utsatte kommuner og fylker. Det er nødvendig for å hindre at ekstremværet skal ta nye liv, mener Heradstveit.

Fakta:

  • Ansvaret for sikring mot naturskader er fordelt mellom flere offentlige aktører.
  • Kommunen har et hovedansvar for sikring mot naturskader gjennom bestemmelsene i naturskadeloven og plan- og bygningsloven.
  • For riks- og fylkesveger samt jernbanenettet har Statens vegvesen og Jernbaneverket ansvaret for sikring mot, og konsekvenser av, naturskader.
    Kommunen og private eiere har ansvaret for å sikre liv og eiendom mot skader fra vassdrag.
  • Norges vassdrags- og energidirektorat har en sentral rolle gjennom kartlegging av fareområder, og gjennomføring og finansiering av sikringstiltak i tilknytning til vassdrag.
  • Kommunen kan få tilskudd til sikringstiltak fra Statens naturskadefond.
    (Kilde: DSB)