4. februar 2011

Spår gullalder for bergindustri i nord

Norge står på terskelen til en ny tid med moderne og bærekraftig bergindustri. Med sine rike naturressurser har spesielt Nord-Norge store muligheter på denne arenaen framover, mener forskningsstiftelsen Sintef.

NordkappMOT NORD: Forskere spår en gryende gullalder i Nord-Norge. Bildet er hentet fra Nordkapp. Foto: edelpix.com©Pål Hermansen– Den internasjonale kampen om både tradisjonelle materialer og sjeldne mineraler hardner til. Med sine rike naturressurser har Norge, og spesielt Nord-Norge, store muligheter framover, sier forskningsdirektør Jack A. Ødegård i Sintef.

Sammen med kolleger ved Sintef, NTNU, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norut har Ødegård utarbeidet en rapport for Utenriksdepartementet om industriell utvikling i nord.

Videreforedling og verdiskaping

I rapporten konkretiseres mulighetene for geologisk basert industriutvikling i Nord-Norge i form av fem eksempler. Der vises det blant annet til muligheten for å bygge et miljøvennlig jernverk i Hammerfest, med naturgass fra Snøhvit som en av innsatsfaktorene.

De andre fire eksemplene som trekkes fram er følgende:

  • Kirkenes utvikles til en transportterminal med lagring og bearbeiding av malm og mineraler
  • Produksjon av silisium fra lokal kvarts
  • Utvikling og bruk av ny teknologi for gruvedrift, oppredning og smelting av malmer fra mindre og mellomstore forekomster av kobber, bly, sink og andre metaller
  • Utvinning og produksjon av sjeldne jordarter

Forskningsdirektøren fra Sintef fastslår at ressursene i den norske berggrunnen gjør det mulig å opprettholde velstandssamfunnet når oljeaktiviteten trappes ned – såfremt muligheten gripes. Han understreker at vi har gode forutsetninger for å få til økt videreforedling og verdiskaping i Norge.

Geologiske ressurser

– De aller fleste produkter vi omgir oss med har opphav i en eller annen geologisk ressurs – olje, naturgass, metaller eller mineraler. I løpet av de neste 40 årene vil klodens befolkning øke fra 6.5 til 9 milliarder mennesker. Det forventes også at en stadig større andel av befolkningen vil øke sin levestandard. Dette betyr økt forbruk av varer og tjenester, og økt press på verdens ressurser, påpeker Ødegård.

EU forbruker i dag rundt 20 prosent av verdens metaller og mineraler, men produserer selv bare tre prosent. Det gir en sterk avhengighet av andre regioner. Kina og flere andre land strammer stadig inn i form av eksportrestriksjoner på strategiske råvarer.

- Norges forekomster av metaller og mineraler blir dermed høyinteressante, ifølge Ødegård.

Nordområdene attraktive

– Det er en økende global etterspørselen etter jern og stål, kobber og aluminium. Samtidig vokser det fram store markeder for spesialmetaller og sjeldne jordartsmetaller til elektronikk og ”grønne teknologier” som vindturbiner, fastslår rapporten.

- I lys av dette er det er det Fennoskandiske skjoldet en av de mest interessante regionene i Europa. I denne regionen finnes interessante forekomster av jernmalm, basemetaller, som kobber, sink, bly, tinn og aluminium, industrimineraler, edelmetaller og spesialmetaller inkludert sjeldne jordartsmetaller. Og spesielt interessant er de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland, sier Ødegård.

Spennende forekomster

NGU har anslått at verdien av norske mineraler kan sammenlignes med størrelsen på oljefondet, altså 2.000 milliarder kroner. Bjørnevannsforekomstene av jernmalm til Sydvaranger Gruve AS har en anslått verdi på 100 milliarder kroner, og jernmalmene i Rana har en anslått verdi på 90 milliarder.

- Tilsvarende gjelder for Titanias ilmenittforekomst i Rogaland, noe som tilsvarer et middels oljefelt i Nordsjøen, sier forskningsdirektør Jack A. Ødegård.