30. mai 2022

Sneglen med jernkjeven

Bilde tatt i elektronmikroskop av tennene.
Et elektronmikroskopbilde fra en liten del av raspetungen til albuesneglen. Foto: Maarten Broekmans/SEM
Her er «Jaws» - i virkeligheten! Dette er tennene til den helt vanlige norske albuesneglen. Tennene er fulle av jern og består trolig av det sterkeste naturlige materialet vi kjenner.

Jernkjeven «Jaws», i skuespiller Richard Kiels skikkelse, var skurken i to James Bond-filmer på slutten av 1970-tallet. Han ble legendarisk i en scene der han bruker jernkjeften til å bite over kabelen på en taubane.

Albuesneglen på sin side bruker jerntennene til å skrape løs og spise alger fra stein og svaberg. Tennene er festet tett i tett på den lange raspetungen.

Jern og silisium 

Tennene du ser på disse bildene er kraftig forstørret i et elektronmikroskop. Scanning Electron Microscope (SEM) er det mest utbredte mikroskopet av denne typen. Det «belyser» objektet som studeres med elektroner i stedet for lys. Det kan gi svært store og gode forstørrelser, og inngår også i NGUs utstyrspark.

- Vi ville gjerne se hvordan disse tennene egentlig ser ut, forteller Henriette Vaagland ved institutt for biologi ved NTNU. Hun hadde lest at dette var sterke og jernholdige saker. Sammen med Lars Pedersen fra Vitensenteret og studenter fra NTNU, var hun spent på resultatet av målingene ved NGU: 

Gjennomsnittlig inneholdt tannprøvene hele 67 prosent jern (Fe), 18 prosent silisium (Si) og 13 prosent kalsium (Ca).

Albueskjell i tidevannssonen.

Slik lever albueskjellene i tidevannssonen. De beveger seg kun om natten, og spiser alger fra stein og svaberg. Foto: Morten Smelror

Sterke tenner

- Ja, det er sterke tenner, hovedsakelig bygget opp av det jernholdige mineralet goethitt, forteller NGU-forsker Maarten Broekmans, som gjennomførte skanning og måling ved bruk av SEM-en.

Vanlig albuesnegl, eller Patella vulgata på latin, er tallrikt utbredt langs kysten og vanlig nordover til Lofoten, opplyser Store norske leksikon. Noen kaller den også albueskjell. Selve skjellet har en kjegleformet fasong og blir opp til fem centimeter bredt. Sneglen sitter festet til stein og svaberg i tidevannssonen.

Det er undersøkelser fra Portsmouth-universitetet i England, gjengitt i blant annet Teknisk Ukeblad, som viser at tennene består av det sterkeste naturlige materialet vi kjenner. Inntil nylig trodde man at edderkoppsilke var det sterkeste biologiske materialet.

Ifølge Teknisk Ukeblad mener engelske forskere at kopier av fiberstrukturene i tennene kan brukes til å lage svært sterke komposittmaterialer til bruk i biler og fly.

Albuesnegler i en beholder med tang.

Albuesnegler i en beholder med tang. Foto: Gudmund Løvø

Raspetunge fra et albueskjell.

Her er den lange raspetunga tatt ut av albuesneglen. Tennene sitter på rad og rekke. Foto: Henriette Vaagland

Bildet viser raspetunga lettere forstørret.

Vanlig mikroskopbilde av raspetunga med jerntennene. Foto: Linnea Kristine Pedersen

Forsker Maarten Broekmans.

Maarten Broekmans i arbeid med SEM-en i NGUs laboratorier.

Jernkjeven kraftig forstørret.

Et elektronmikroskopbilde av raspetungen til albuesneglen. Tennene lyser tydelig på grunn av jerninnholdet. Foto: Maarten Broekmans/SEM