1. januar 2019

Slipte sverd med trønderske bryner


Her er det aktuelle steinbruddet Heingruva i Mostadmarka. Nå er det fylt med vann. Foto: Tom Heldal/NGU
Brynesteiner fra Mostadmarka fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon av bryner i skogsområdet sør for Hommelvik i Malvik kommune.

- Trolig foregikk denne bryneproduksjonen i en flere hundre år lang periode mellom cirka år 700 og langt inn i middelalderen. Vikingene brukte steinene til å slipe kniver, økser og sverd, forteller forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).  

Han er en av forskerne bak de nye funnene, som nylig ble publisert i Journal of Maritime Archaeology. Forskningsarbeidet er resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom arkeologene Irene Baug fra Universitetet i Bergen (UiB) og Dagfinn Skre fra Universitetet i Oslo (UiO), og geologene Tom Heldal fra NGU og Øystein Jansen fra UiB.  

Grundige analyser 

I mange år har geologer og arkeologer stusset over opphavet til brynesteiner som er funnet blant annet i vikingbyen Ribe i Danmark og i Hedeby i Nord-Tyskland. Steinene var produsert av finkornet skifer, gjerne i fiolett til blåfiolett farge. 

- Vi har antatt av steinene kunne være produsert i Norge, men først nå har vi identifisert produksjonsområdet til skiferbrynene, som hadde så stor utbredelse i vikingtiden, forteller arkeologprofessor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo.

En skrottipp med skiferrester fra det gamle steinbruddet. 

Ved hjelp av kjemiske analyser og granskning av mineralsammensetningen i brynene, gjort av Jasmin Schönenberger og Ann E. Karlsen ved NGU-Lab, fant forskerne svaret; Mostadmarka mellom Malvik og Selbu i Trøndelag. 

Varer til eksport 

I Mostadmarka har man altså produsert bryner siden tidlig 700-tall – bryner som allerede i denne perioden ble eksportert sørover i Skandinavia, blant annet til danske Ribe på vestkysten av Jylland. 

Her er bryneemner ved steinbruddet i Mostadmarka.
Arkeolog Irene Baug under arbeid
med brynefunnene i Ribe. Foto:
Øystein Jansen

Arkeolog Irene Baug forklarer at man i løpet av vikingtiden ser en økning i utnyttelsen av utmarksressurser, blant annet steinbryting, der utvinningen gjekk langt utover det lokale behovet. En storskala produksjon av bryner i Mostadmarka vokser imidlertid fram allerede på 700-tallet. 

- Eksporten av brynene i denne perioden er dermed et av de tidligste bevis på langdistansehandel knyttet til handelsvarer fra nordlige deler av Skandinavia i vikingtiden, forteller Baug og legger til: 

- Dette var nyttevarer og råvarer som skulle distribueres videre for et større marked. Bryner var en av de viktigste redskapene i vikingtiden, både i husholdet og blant håndverkere. De var nødvendige for å slipe alle typer redskaper, som kniver, økser, nåler, piler og sverd. 

Skipet ut fra Lade 

Tidligere forskning tyder på at en stor del av brynene vi finner fra vikingtiden i Nord-Europa stammer fra Norge. Fra cirka 800-tallet og framover ble brynene etter alt å dømme produsert i steinbrudd i Eidsborg i Telemark. 

- Produksjonen i Mostadmarka begynner altså rundt 100 år før den storstilte bryneproduksjonen i Telemark, sier Baug. 

Distribusjonen av Mostadmarka-bryner har nå også gitt forskerne ny kunnskap om varehandel og handelskontakter – og transporten langs vestkysten av Norge fra 700-tallet av.  

- Brynene ble trolig skipet ut fra Lade i Trondheim. Fra 800-1000-tallet var Lade et stormannsgods tilhørende ladejarlene. Ladejarlene var viktige maktpolitiske aktører i Norge i denne perioden. Dette knytter distribusjonen og handelen med brynene til samfunnets øvre sjikt i vikingtid, forklarer Irene Baug. 

Fredet kulturminne 

Forsker Tom Heldal opplyser at de nye opplysningene har stor betydning for forvaltningen av steinbruddet i Mostadmarka. 

- Alderen på bruddet gjør at det nå må defineres som et automatisk fredet kulturminne etter Kulturminneloven. Det er dermed ulovlig å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge eller forandre steinbruddet. Man har heller ikke lov å grave i skrottippene rundt bruddveggen, sier han. 

Forskerne tar nå sikte på å måle opp steinbruddet og skrottippene. De vil også kontakte kulturminnemyndighetene i Trøndelag for å informere om funnet. Mange spørsmål står likevel ubesvart: Hvem var det som sto bak produksjonen? Hvem eide bruddene? Hvem var det som sørget for den langstrakte distribusjonen av brynene? 

Her er artikkelen i Journal of Maritime Archaeology

Grusen langs bekken skjuler både skrot og bryneemner.