Slik påvirker et nedlagt russisk smelteverk jorda og grunnvannet i Norge

NGU har siden 1990-tallet undersøkt påvirkningen smelteverket har hatt på grunnvann og jordsmonn på norsk side av grensen.

På sitt mest aktive slapp fabrikkene ut 100.000 tonn svoveldioksid, skriver Nordnorsk debatt i en kommentar. De forteller videre om store norske protester og hvordan Boris Jeltsin ville ikke diskutere noe om Nikel-verket da han kom til Norge på statsbesøk i mars 1996.

- Da smelteverket la ned i byen Nikel i 2020, fant vi som forventet store mengder tungmetaller som nikkel og kobber. Det lå akkumulert i de øvre jordlagene langs grenseområdene mellom Russland og Norge. Grunnvannet har på sin side klart seg overraskende bra så langt, både som drikkevann og i miljøsammenheng. Men ingen kan sikkert fastslå hvor trygt metallene faktisk ligger bundet i jorda, og hvor de kan havne i årene og tiårene framover, påpeker NGU-forsker Pål Gundersen.  

- Overraskende mye nikkelforurensning i jorda

I samarbeid med Statsforvalteren i Troms og Finnmark tok NGU i 2020 og 2021 nye prøver av tidligere prøvesteder. NGU fikk også undersøkt flere nye grunnvanns- og jordlokaliteter. Resultatene ble publisert i NGU-rapport 2022.022 (PDF).

Mange av nikkelprøvene viste tilstandsklasse 4 «Dårlig». Det er den neste høyeste klassifikasjonen på hvor forurenset grunnen er. Les mer om klassene på Miljødirektoratets side.

- Særlig det giftige tungmetallet nikkel viste høye konsentrasjoner i jordsmonnet langs grensen mot Russland. Det er overraskende at så mye som 9 av 17 av prøvene fra de øverste tre cm av jordsmonnet lå i den nest høyeste klassen. Særlig gitt at dette klassifiseringssystem først og fremst er rettet mot lokalt forurensede masser, og ikke store natur- og rekreasjonsområder, forteller Gundersen.

Nikkelkonsentrasjonene i jorda ligger langt over regionale bakgrunnsverdier og indikerer en fortsatt økende trend i NGUs målinger siden 1990-tallet.

- Konsekvensene kan bli reduserte fiskebestander, problemer for de med nikkelallergi som drikker vannet jevnlig, og opptak i næringskilder som kan påvirke dyr negativt. 

Slik ser det typisk ut etter man har gravd opp jord for å ta en prøve. Foto: Pål Gundersen, NGU.

Mindre nikkel i vannet

I følge vannforskriften som finnes på lovdata.no, er de norske grenseverdiene satt til 20 µg/L for grunnvann.

- Fordelen med at nikkel i så stor grad er bundet i jorda, er at grunnvannskvaliteten har klart seg bemerkelsesverdig godt. Med få unntak var grunnvannet langt under grenseverdiene forklarer NGU-forskeren.

Ifølge Gundersen har Norsk institutt for luftforskning (NILU) siden 2004 målt årlige gjennomsnitt av nikkel 1-3 ganger over denne grenseverdien i nærliggende områder. Målingene er tatt av nedbøren i bygda Svanvik i Troms og Finnmark.

Kobber blir også fanget opp av jorda

For kobber har NILU rapportert årsgjennomsnitt mellom 20 og 60 µg Cu/L i nedbøren på Svanvik fra 2004-2020. Organismer i vann tåler kobber svært dårlig. Hvis ikke jordsmonnet hadde fanget mye av kobberet i nedbøren, ville trolig Pasvikvassdraget og de andre stedene i regionen vært svært fiskefattige forklarer Gundersen. 

- Vi fant også at svært mye kobber, langt over naturlige konsentrasjoner, lå lagret i humuslaget. Men det er altså ikke udelt negativt. Høyst sannsynlig har dette i tiårene forut, renset regnvann på vei nedover i jorda. Det har vært avgjørende for grunnvannskjemien, og ikke minst nedstrøms økosystemer i området.

- Naturen kan være betydelig svekket

Arsen er et grunnstoff som inngår i en del giftige forbindelser som arsenikk, ifølge Store Norske Leksikon. I Bangladesh forgiftet arsen drikkevannet til flere millioner mennesker i 2010, som forskning.no skrev om.

- Målingene viser også arsen i jorda, som trolig stammer fra smelteverket i Nikel. Vi fant heldigvis ingen alarmerende nivåer hverken i jord eller grunnvann etter de sure svovelutslippene. Trolig vil naturen og vannmiljøene komme seg langsomt tilbake til normalen. Men den sure nedbøren kan også ha svekket naturens evne til å ta seg inn igjen. Siden arsen og noen andre grunnstoffer tenderer til å frigjøres fra jord til vann når det blir mindre surt, må vi følge ekstra nøye med på utviklingen for disse, opplyser Gundersen.

Godt grunnvann, men vil det fortsette?

Prøvetaking av grunnvann fra Kildebekken ved Nyrud sør i Pasvikdalen. Bilde: Atle Dagestad, NGU.

Nasjonalt overstiges jevnlig kriterier i drikkevannsforskriften, både for grunnvann og overflatevann. Enten av naturlige årsaker eller på grunn av menneskers aktivitet. Dette er også tilfelle i undersøkelsesområdet langs grensen mot Russland.

- Generelt ser grunnvannet faktisk ut til å være av meget god kjemisk kvalitet og trolig en minst like pålitelig ressurs som overflatevannet. Men det finnes også kjente og muligens ukjente mekanismer som kan medføre at akkumulerte metaller etter hvert frigjøres til økosystemer på land eller i vann. Hva skjer for eksempel etter hvert som humussjiktet brytes ned og det mest forurensede sjiktet flyttes nedover mot overgangen til mineraljorda lengre ned? I hvor stor grad vil metaller i jordsmonnet kunne opptas i næringskjedene gjennom for eksempel beiting? Kan klimaendringene bli så betydelige at det påvirker bindingsforhold og utvasking fra jorda?

- Gjennom prosjektet har NGU samlet data og prøvemateriale i tiden rundt nedleggelsen av smelteverket. Vi vil fortsette å ta prøver for å følge med på utviklingen. Oppfølgende prøvetakinger kan avdekke en negativ utvikling, men vil også tidfeste naturens evne til å hente seg inn etter tilsvarende inngrep, avslutter han.