18. mars 2010

Skredrisiko og forurenset byjord

Skredrisiko i kystsonen og forurenset byjord er utfordringer i Troms fylke. Det går fram av NGUs rapportering etter seks års geologiske undersøkelser i fylket.
Leirskred i Målselv i 2001. Undersøkelsene i Troms har avdekket av skredrisiko er et aktuelt tema i fylket.

Det meste av befolkning, infrastruktur og næringsaktivitet i Troms fylke befinner seg i kystnære strøk. Marin næringsutvikling er med på å gjøre kystsonen stadig viktigere. Imidlertid er det også her det kan oppstå mest konflikter med skredfarlige løsmasser, både på land og under havoverflaten.

Dette er forhold fylket og kommunene må ta hensyn til. Det viser sluttrapporten fra "Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Troms fylke", som ble overlevert til Fylkestinget den 11. juni 2003. NGU har arbeidet med Troms-programmet siden 1997.

Kunnskapsgrunnlag
- Gjennom Troms-programmet har NGU og fylkeskommunen løftet kunnskapen om naturgrunnlaget i Troms. Dette gir et viktig fundament for forvaltning av fylkets ressurser og arealer i lang tid framover, sier administrerende direktør Arne Bjørlykke ved NGU. - Det er også positivt at vi i denne perioden har utdypet vårt samarbeid med universitetet i Tromsø og kompetansemiljøet i Polarmiljøsenteret.

Skredrisiko
En kartlegging av store fjellskredhendelser er utført i store deler av fylket. NGU har videre kartlagt en rekke leirområder både i strandsonen og og langs vassdrag som må undersøkes nærmere med tanke på fare for jord- og leirskred.

- Noen steder er det pekt på områder som bør følges opp i forhold til fjellskred. Blant annet gjelder det Nordneset i Kåfjord kommune, forteller forsker Lars Harald Blikra ved NGU, som har ledet arbeidet med skredkartlegging i Troms.

Forurenset jord
Byene i Troms - spesielt Tromsø - vokser raskt. Dette fører til stort press på bynære arealer. Mange generasjoners forbruk av ressurser har satt spor i byjorda. Undersøkelser fra Trømsø tyder at det bør utarbeides aktsomhetskart for de sentrale bydelene. Det bør kreves dokumentasjon av miljøforholdene før graving og masseforflytting igangsettes. Kommunene bør sørge for disponeringsløsninger for lavt til moderat forurensede anleggsmasser og rivningsavfall.

Marmorforekomst i Balsfjord. Troms fylke har flere forekomster av mineralressurser som kan bli økonomisk lønnsomme på sikt.

- Resultatene fra Tromsø viser at innhold av både tinn og bly i jorda i den eldste delen av byen er til dels høyt, og det anbefales å sette i verk tiltak for å bedre forholdene, sier Rolf Tore Ottesen, som har vært ansvarlig for undersøkelsene av byjorda i Tromsø. Det er allerede gjennomført tiltak i mange av byens barnehager som var forurenset med arsen.

Viktige mineralforekomster
Troms har aldri vært noe stort gruvefylke, på linje med Finnmark og Nordland. Fylket har imidlertid flere typer mineralforekomster som kan bli økonomisk lønnsomme på lang sikt. Spesielt gjelder dette forekomster av kalkstein, dolomitt og kleberstein. Rundt Evenes flyplass, på begge sider av fylkesgrensa, ligger flere kalksteinsforekomster som kan bli meget interessante i framtida.

Troms har et høyt forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk. Samtidig er det betydelige arealkonflikter i nærheten av byene. Beregninger viser at Tromsø årlig bruker 22 tonn byggeråstoff per innbygger, mens landsgjennomsnittet er ni tonn. Stor utbygging av veger, boliger og næringsbygg krever fornuftig forvaltning av disse ikke-fornybare ressursene.

Grunnvann
Undersøkelsene i Troms viser at det flere steder i fylket er meget gode muligheter for å bruke grunnvann som vannforsyning. - I tillegg ser vi at potensialet for uttak av salt grunnvann er stort flere steder langs kysten. Salt grunnvann er spesielt godt egnet til bruk i oppdrettsanlegg på land. Vi vil særlig trekke fram Storfjord kommune i denne sammenhengen, sier Atle Dagestad, som er ansvarlig for grunnvannskartlegging ved NGU.

Les mer om Troms-programmet her (pdf-fil, 0.4 Mb)
Les hele rapporten fra Troms fylke (pdf- fil, 2 Mb)
Les mer om forurenset byjord i Tromsø
Les mer om skred på www.skrednett.no
Les omtale fra NRK Troms

Kontaktperson ved NGU:
Rolv Dahl
, forsker, tlf: 73 90 43 08