18. mars 2010

Skjulte trusler i dal- og fjellsidene

Et ukjent antall norske bolighus er utsatt for ras, eller står på rasfarlig grunn, uten at eksperter, kommunen eller huseier kjenner til trusselen, fastslår skredforsker Lars Harald Blikra (bildet).
FJELLSKRED: Fjellskred med påfølgende flodbølge drepte 74 mennesker i Loen i 1936.

Statistiske beregninger viser at ti store skredulykker i verste fall kan ta 2000 menneskeliv i Norge de neste 100 årene. Klima-prognosene varsler samtidig mer ekstremvær.

I et intervju med nettstedet forskning.no advarer nå Lars Harald Blikra ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) mot faren for nye skred.

 

 

 

JORDSKRED: Jordskred knuste hus og drepte 27 mennesker på Rjukan i 1927.

Ikke full oversikt
- Vi mangler en detaljert kartlegging av rasfarlige områder. Vi vet ikke sikkert hvor mange hus som står på rasfarlige steder. Vi har kun kartdata som grovt skisserer at en del områder er rasutsatte, sier Blikra i intervjuet.

- Vi besitter dessverre ikke fundamentet, det vil si den totale oversikten over alle fareområder.

 

 

 

LEIRSKRED: Store mengder kvikkleire raste uten forvarsel ut ved Båstad ved Øyeren i 1974.

Statistisk sett kommer Norge til å bli rammet av to til tre store fjellskredulykker, samme antall store leirskredulykker og tre til fire store snøskredulykker i løpet av de neste 100 årene.

Hver enkelt ulykke kan komme til å kreve 20 til 200 menneskeliv, og i tillegg kommer et ukjent antall mindre ulykker.

 

 

 

SKREDFORSKER: Lars Harald Blikra har kartlagt kanskje Norges farligste fjell - Åkneset i Møre og Romsdal. Nå advarer han mot farene for nye skred her i landet.
- Disse tallene er anslag basert på historiske hendelser. Et endret klima med mer ekstremvær kan gi enda flere skred, sier Blikra.

Må kjenne trusselen
- Økt kartlegging vil gi kommunene sikrere kunnskap, og bedre muligheter til å styrke beredskapen og minske skadene etter skred, mener Blikra.

- Uansett hvilken trussel vi står overfor, må vi vite om trusselen, hvor den finnes og hvilke områder som er utsatt. Har vi ikke den kunnskapen, kan vi ikke håndtere beredskapen skikkelig, eller planlegge hvor vi kan bygge hus på trygg grunn her i landet.

Ekstremværet rammet Vestlandet hardt høsten 2005. Svært kraftig regnfall resulterte i en rekke større og mindre ras, med ødelagte veier, boliger og tap av tre menneskeliv som resultat.

Mangelfulle data
Skrednett finnes informasjon om skred over hele Norge, samt oversikt over skredfarlige områder og faktiske hendelser i historisk og førhistorisk tid. Per i dag eksisterer det rundt 3000 registreringer av skredulykker her i landet.

- Skrednett har en del data med oversiktskart over fareområder for blant annet steinskred, snøskred og kvikkleireskred. Men de gir ikke hele bildet over potensielle fareområder. Kartene er ikke gode nok til at vi kan benytte dem direkte i planleggingsfasen eller i beredskapssammenheng, sier forskeren.

Kommunalt ansvar
Ansvaret for at boliger sikres mot ras og skred hviler på den enkelte kommune. - En del kommuner har detaljerte kartlegginger av farlige områder, men generelt sett mangler kommunene dette. Kommunene trenger en statlig økonomisk og faglig støtte til å utføre oppgaven med kartlegging, sier Blikra.

I 2004 overtok Norges geologiske undersøkelse ansvaret for et statlig program for skredfarekartlegging. I flere år på rad har NGU foreslått å øke innsatsen innenfor kartlegging, blant annet i fareområder for store fjellskred (Vestlandet og Nord-Norge), kvikkleireskred (Nord-Norge) og steinsprang, snøskred og jordskred (hele landet).

- Vi så raskt at det ikke var nok penger, og her ligger problemet. Det satses ikke nok på kartlegging fra politikerne og myndighetenes side, sier Blikra, som mener det er god samfunnsøkonomi å investere i forebyggende skredarbeid.

Positive tiltak
Skredforskeren ved NGU understreker i intervjuet med forskning.no at det også har skjedd en god del positive tiltak de senere årene:

- Blant annet opprettelsen av International Centre for Geohazards (ICG), som har fått midler til forskning omkring skred og skredfare. Det er også viktig å trekke fram arbeidet NVE gjør i forbindelse med sikring langs vassdrag, Vegdirektoratets omfattende program for rassikring av veiene, og de statlige bevilgningene til Åknes/Tafjord prosjektet for undersøkelse og overvåking av store fjellskred, sier Lars Harald Blikra.

Les mer:
forskning.no
skrednett.no