Skal bore opp geologiske gåter i Gabon

Image
Geologer studerer berggrunn i Gabon.
Forskere har allerede gjort en del feltarbeid rundt Franceville i Gabon, og vet hvor boringene skal skje. Foto: Aivo Lepland, NGU

NGU-forskere er med i en sterk internasjonal forskergruppe fra 17 land som er tildelt 1,6 millioner dollar til et omfattende boreprogram i det vestafrikanske landet Gabon. Målet er å fravriste grunnfjellet eldgamle hemmeligheter knyttet til starten av en oksygenrik epoke i jordas utvikling for over to milliarder år siden.

- Vi skal bore opp kjerneprøver rundt byen Franceville i Gabon. I dette området ved ekvator finner vi de best bevarte bergartene fra denne kritiske perioden i jordas historie. Sedimentene har gjennomgått minimal deformasjon og omdanning. Her kan vi åpne et nytt geologisk arkiv, forklarer seniorforsker Aivo Lepland ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Oksygenrik atmosfære

Han er en av initiativtakerne til prosjektet, som nå altså er støttet med 1,6 millioner dollar fra International Continental Scientific Drilling Program (ICDP). Deltaker-institusjonene selv, eller forskningsråd i de 17 landene som deltar, må finansiere de resterende kostnadene, som samlet sett er beregnet til 3,2 millioner dollar.

- Det er fortsatt kunnskapshull å fylle før vi kan forstå utviklingen på jorda for mellom 2,5 og 2 milliarder år siden. Det gjelder blant annet spørsmål om hva som skjedde da jorda gjennomgikk en fullstendig transformasjon til en planet rik på oksygen, påpeker Aivo Lepland.

- Men vi skal også undersøke fosforforbindelser, avsetning av svartskifer og olje, og ikke minst dannelsesprosessene for manganforekomster. Mangan er et kritisk metall, som blant annet brukes i stål. Økt kunnskap her kan bidra til å forbedre letemetodene etter metaller, sier han.

Fire kilometer kjerner

Image
Kart over Gabon
Her ligger Gabon, ved ekvator vest i Afrika. Arbeidet skal skje rundt byen Franceville. Kart: Adobe Stock

Selve arbeidet i Gabon skal skje over en lang feltsesong i 2025 ved hjelp av et internasjonalt borefirma, som ellers arbeider på oppdrag fra gruveindustrien i landet. - Vi har vært på to feltrunder i området allerede og vet nøyaktig hvor vi skal og hva vi er ute etter, sier Lepland.

Her skal det bores til sammen 11 hull i grunnfjellet og tas ut fire kilometer med borkjerner, som senere skal sendes til NGU. Det dypeste hullet blir på 600 meter.

- Når vi så gjør detaljerte undersøkelser av kjerneprøvene, kan vi sammenstille en rekke datasett. Slik får vi kunnskap om prosessene som førte til framveksten av det moderne og oksygenrike jordsystemet, og dermed også om livets framvekst og utvikling, fastslår Lepland.

Tidligere styreleder i ICDP, seniorforsker Øystein Nordgulen ved NGU, opplyser at det hvert år kommer det inn mange gode prosjektforslag: - Etter en grundig vurdering er det kun fremragende prosjekter får støtte etter vedtak i ICDPs styrende organer, forteller han.

International Continental Scientific Drilling Program (ICDP)
  • Norge har vært medlem av ICDP siden 2002. For tiden er 23 nasjoner og UNESCO medlemmer i ICDP.  ICDP-prosjektene stimulerer til internasjonalt samarbeid, involverer studenter og unge forskere, og resulterer ofte i banebrytende vitenskapelige oppdagelser.
  • ICDP støtter boreprosjekter av stor vitenskapelig og samfunnsmessig betydning. Prosjektene skal ha betydning for forståelsen av miljøendringer, geofarer, jordens ressurser og livets opprinnelse og utvikling gjennom jordens historie.

Tidligere erfaringer fra Kola

NGU har også tidligere vært sterkt involvert i ICDP-prosjekter. Blant annet ble det for 17 år siden boret dype kjerner fra Kolahalvøya og Karelen i prosjektet «Fennoscandian Arctic Russia Drilling Early Earth Project» (FAR-DEEP), også her med seniorforsker Aivo Lepland i en lederrolle.

Kjernene, som er lagret i Norsk Borkjerne- og Prøvesenter på Løkken i Trøndelag, har i alle årene etterpå hatt stor vitenskapelig interesse internasjonalt og resultert i mer enn 40 publikasjoner.

Øystein Nordgulen påpeker at det er svært viktig at alle kjernene og prøvene blir registrert og lagret.

- Det sikrer at det verdifulle materialet er tilgjengelig for fremtidige studier hos nye generasjoner av forskere. FAR-DEEP er anerkjent som et glimrende eksempel på at kjerner fra tidligere boringer tas i bruk i nye forskningsprosjekter der nye analysemetoder gir enda bedre vitenskapelig utbytte av kjernene, sier Nordgulen.

70 forskere fra 17 land

Image
Mann på hengebru
En geologisk feltarbeider i Gabon ved en tidligere anledning. Her tar han seg over ei hengebro til områder hvor boringene skal skje i 2025. Foto: Aivo Lepland

Lepland har lenge ruget på ideen om et forskningsprosjekt knyttet til jordas oksygenhistorie og det geologiske arkivet i Gabons undergrunn. For halvannet år siden skjøt planleggingen av det nye prosjektet «Gabon and Oxygenation of Earth - Drilling Early Earth Project» (GOE-DEEP) virkelig fart gjennom et arbeidsmøte med 50 deltakere ved NGU.

- Takket være stor entusiasme og erkjennelsen av prosjektets store vitenskapelige potensiale ble det i løpet av få måneder utarbeidet et prosjektforslag, forklarer NGU-forsker Aivo Lepland.

I første omgang fikk forslaget avslag i ICDP-evalueringen. Etter nye runder med oppdateringer og forbedringer ble prosjektet, utarbeidet av 70 forskere fra 17 land, endelig akseptert i juni i år.

Nyhetsarkiv