– Våre nye marine kart viser blant annet hvor det har gått skred på fjordbunnen utenfor Trondheim, og hvor det finnes korallrev i verneområdet på Tautraryggen. Kartene er svært viktig i arealplanlegging og forskning, sier Reidulv Bøe.
Bøe er seksjonsleder for maringeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
- Undersjøiske skred fra Trolla til Ranheim
Private og offentlige aktører må søke om tillatelse hos plan- og byggemyndigheter eller havnemyndigheter før man bygger, graver eller gjør annet arbeid i sjø. Da er marine grunnkart helt nødvendig.
- Vi har kartlagt mange skred og skredkanter på fjordbunnen mellom Trolla og Ranheim. Flere av skredene er utløst av menneskelig aktivitet i strandsonen, og er kjent fra tidligere. Disse skredene kan få konsekvenser på land hvis de utvider seg. Vi har blant annet bistått med kartlegging etter grunnstøtingen på Byneset, hvor skredgropen har utvidet seg inn mot bebyggelse på land og det nå gjøres sikringstiltak, forteller Bøe.
- Marine grunnkart er spesielt nyttige innen arealplanlegging, da de viser geologien på havbunnen og flere andre tema i stor detalj. De viser for eksempel hvor det kan være ankerfeste for oppdrettsanlegg, muligheter for nødankring av skip, og hvor det finnes korallrev på bunnen, for å nevne noe.
Har kartlagt deponerte sedimenter i Strindfjorden
NGU har fått laget kart over det kjente korallrevområdet på Tautraryggen nordvest for Tautra.
- NGU har i tillegg funnet områder med korall som tidligere var ukjent for oss, blant annet på Midtfjordsgrunnen vest for Frosta. Disse korallene vokser både på bratte bergvegger og i flatere terreng der det er mye strøm. Vi har også fått en detaljert oversikt som viser hvor det er deponert løsmasser fra anleggsvirksomhet i Strindfjorden. Trondheim kommune har etterspurt detaljerte kart over fjordbunnen i mange år, så det er flott at vi nå har fått det på plass, sier Bøe.
Trondheim og Stavanger er de større byene i Norge der NGU har laget et helt sett av marine grunnkart. Du kan veksle mellom temakartene som viser ulike aspekter med havbunnen:
- Bunnsedimenter (kornstørrelse) brukes blant annet til naturtypekartlegging og fiske. Kartet viser hva som finnes av sand, grus, stein og blokker i de 10-15 øverste cm av havbunnen.
- Bunnsedimenter (dannelse) viser hvilke geologiske prosesser som har vært med og dannet havbunnen og gjenspeiler prosesser som har pågått i tusenvis av år, helt siden slutten av siste istid. Kartet kan for eksempel brukes til planlegging av infrastruktur og utbygging.
- Sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag. Kartet kan for eksempel brukes til å finne den beste plasseringen av oppdrettsanlegg for fisk, eller til å finne gode lokaliteter for miljøprøvetaking.
- Relativ bunnhardhet viser hardheten til bunnen og hvor kupert den er.
- Marine landformer viser landformer på bunnen og hvordan disse er dannet. Kjennskap til landformer er av stor betydning for utbyggingsprosjekter på havbunnen, fiskeri, leting etter olje og gass og miljøovervåkning.
- Skredformer og skredhendelser (dette temaet er også inkludert i Marine landformer)
- Gravbarhet viser hvor lett eller vanskelig det er å grave i sjøbunnen, og den forventede stabiliteten til sedimentene det graves i. Kartet brukes ved utbyggingsprosjekter der en for eksempel skal legge kabler eller rørledninger i bunnen.
- Bunnfellingsområder brukes av oppdrettsnæringen for optimal plassering av anlegg, og av kommunene for plassering av avløpsledninger.
- Ankringsforhold identifiserer bunnområder med godt hold for anker og områder hvor det kan monteres festebolter i fast fjell ned til 30 m dyp. Kartet brukes blant annet av oppdrettsnæringen for å finne ankerfeste for oppdrettsanlegg, og av Kystverket for å finne områder som egner seg for nødankring av skip.
Kartlagt av høyteknologisk forskningsfartøy
Kartleggingen av Trondhjemsfjorden er gjort i forbindelse med uttesting av NGUs høyteknologiske forskningsfartøy «Geologen», som ble overlevert i 2023.
- I den forbindelse har vi kartlagt ca. 200 km2 av fjordbunnen, fra Trondheim til Leksvik. Fjorden utenfor Trondheim varierer i dybde fra 0 til 500 meter. Den har et rikt utvalg av landformer og natur, og har en variert geologi. Men det gjenstår ennå mange kystnære områder i Norge som ikke er kartlagt. Bare rundt 15% er kartlagt med hensyn på geologi, og mye mindre med tanke på naturtyper, opplyser Bøe.
Bevilgningen er resultat av et satsingsforslag fra NGU, Kartverket og Havforskningsinstituttet om en femårig satsing på kystnær havbunnskartlegging i statlig regi.
