12. mars 2012

Seismiske målinger i Finnmark

En 1500 meter lang kabel med geofoner skal ”lytte” til de dype bergartsstrukturene i Finnmark i mars og april. De seismiske målingene skal pågå i Masi-området og på Sennalandet.

SnøstreamerMÅLER: Kabelen som trekkes ut er 1500 meter lang. Bildet er fra seismiske målinger på Svalbard.

SnøstreamerSMELL: Forskerne bruker dynamitt for å sende trykkbølger ned i jorda.Arbeidet ledes av professor Tor Arne Johansen og overingeniør Helge Johnsen fra Universitet i Bergen, og utføres i samarbeid med NGU.

Trykkbølger

- Vi skal bruke en bandvogn til å trekke kabelen gjennom terrenget. For hver 50. meter langs profilet utløser vi dynamitt for å sende trykkbølger ned i jorda. Ved hjelp av geofoner som er koblet til kabelen – eller snøstreameren – kan vi ”høre” på ekkoet fra dypet. Gjennom tolkninger av signalene får vi et bilde av de geologiske strukturene, forteller overingeniør Jomar Gellein ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Dette tilsvarer teknologien som oljeselskapene bruker for å lete etter olje og gass i Barentshavet. Målingene i Finnmark blir gjort på vinterføre for at skadene på naturen skal bli minimal. De to profilene har hver en lengde på mellom 30 og 40 kilometer.

Fjellkjeder

Arbeidet er et ledd i programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN), som tar sikte på å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord.

Geologien i Vest-Finnmark er mer kompleks enn de fleste andre steder i Norge. Her møtes to gamle fjellkjeder – den cirka1.9 milliard år gamle svekofenniske fjellkjeden og den 400 millioner år gamle kaledonske fjellkjeden.

- Det er nødvendig å kjenne geologien i tre dimensjoner for å kunne forstå hvordan bergartene og dermed mineralforekomstene er dannet. Vi vil blant annet. undersøke om de kjente skyvesonene i Karasjok fortsetter til Sennalandet og Masi, og eventuelt videre til Kautokeino, forteller forsker Odleiv Olesen ved NGU.

Jordskjelv

Samtidig gir de seismiske målingene mulighet til å undersøke årsaker til jordskjelv:

- Stouragurra-forkastningen på Finnmarksvidda er en av landets ytterst få synlige merker etter jordskjelv. Gjennom landskapet går det en 80 kilometer lang og opptil åtte meter høy skrent etter et cirka 9000 år gammelt skjelv. Mye tyder altså på at det er bevegelser i nærmere to milliarder år gamle svakhetssoner, sier Olesen.

Målingene kan gi forskerne mer kunnskap om dette jordskjelvet, som kan skyldes både erosjon og landhevinger etter flere tidligere istider. Det er også mulig at den pågående åpningen av Norskehavet med cirka to centimeter per år medfører deformasjoner i berggrunnen inne på det såkalte fennoskandiske skjold.