31. august 2021

Se jettegryter i Dravengskogen


Slik ser noen av jettegrytene ut ovenfra. Foto: Terje Solbakk, NGU.
Bli med ut på tur og se jettegryter i vår videosak. Vi drar til Stjørdal kommune hvor det finnes flotte eksempler.

Jettegryter finnes mange plasser i landet, men er ofte veldig flott å se på, som du kan se i videoen under. 

Vi har også tidligere laget en video om hva som trengs for å lage en jettegryte. Du kan også lese mer om ulike typer jettegryter i faktaboksen nederst. 

 

Ulike typer jettegryter

Jettegryter er runde, kjeleformede og kan ofte være dype. Generelt kan vi si at jettegryter dannes når rennende vann settes i en roterende bevegelse sammen med litt stein vannet kan skure med.

Jettegryter lages grovt sett på tre måter, selv om de går litt om hverandre:

  • Elver
  • Isbreer
  • Bølger

Elvelagde jettegryter går ofte langs en elv som går i stryk. Noen av jettegrytene kan være dannet under og rett etter istiden også, hvor elvene rant andre steder enn i dag.

Jettegryter som er laget av isbreer under siste istid ble laget av strømmende vann med høy hastighet og under høyt trykk. Under kanskje kilometervis med is ble berget skurt. Vannet som var fylt av stein og grus slo mot berget. Hastigheten på vannet alene gjorde at det ble dannet luftbobler som slo løs biter av berget. Slike jettegryter er ofte halve, kutta på langs. At bare halve veggen står igjen forklarer vi med at ismassene utgjorde den andre halvparten, vannstrømmen rant mellom breen og berget. Halve jettegryta har rett og slett smelta bort.

Bølger og brenningene som slår mot kysten kan også sette stein i en roterende bevegelse, om steinen ligger i en fordypning på havbunnen. Disse bølgeskapte jettegrytene ser ut til å være litt åpnere og grunnere enn de andre jettegrytene nevnt over. Landet vårt har i tillegg hevet seg mye siden istiden. Slike bølgeformede jettegryter kan derfor finnes over dagens havnivå.

En illustrasjon av Terje Solbakk på hvordan en elvelaget jettegryte dannes.