Det sier geolog Dennis M. Staley fra USAs geologiske undersøkelse (USGS). Under en workshop med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), fikk geologer fra USA studere ustabile fjellparti på Vestlandet.
NGU kartlegger ustabile fjell igjennom:
- Data fra satellitt og fly, og ved å se hvor det har gått fjellskred før.
- Detaljert kartlegging i felt av sprekker og strukturer. Det kan også inkludere målinger av bevegelse og innsamling av prøver.
- Å se på områder som kan bli truffet av potensielle skred. Det vurderes også følger av skredet som flodbølger, oppdemming av daler og flomområder.
- Det resulterer i en farevurdering.
NGU kartlegging av ustabile fjellpartier vises i et kart.
Les mer detaljert om hvordan fjellpartier klassifiseres.
NVE arbeider videre med NGUs data for å lage:
- Faresonekart. Her samarbeider de også med konsulentbransjen angående fare for flodbølger.
- En risikovurdering.
- Periodisk og kontinuerlige overvåkning der det er nødvendig.
Først i verden på systematisk fare- og risikoklassifisering av ustabile fjell
Under samlingen besøkte deltagerne ustabile fjellpartier på Hardangervidda og Sørfjorden på Vestlandet. Norge var i 2012 først i verden med å systematisere fare- og risikoklassifisering av ustabile fjellparti.
- Selv om store deler av Alaska er ubebodde, kan slike hendelser skape flodbølger som kan være til fare for infrastruktur, skipsleier, undersjøiske fiberlinjer, cruisebåter eller andre som er i området. Vi diskuterte felles utfordringer og mulige metoder for å kartlegge, klassifisere og overvåke ustabile fjell, opplyser geolog Lene Kristensen ved skredseksjonen til NVE.
En av verdens største flodbølger
I Alaska gikk det et stort fjellskred og en flodbølge i Taanfiorden i 2015. Flodbølgen var 193 m høy og er en av de største som er registrert i verden. Den kan leses mer om i vitenskapelig rapport på Scientific Reports, som er publisert av Nature.
Det går også hyppigere skred i Alaska enn i Norge.
- Det vitenskapelige programmet som NGU og NVE satte sammen, var svært relevant for vårt arbeid i Alaska. Der står vi overfor lignende utfordringer som i Norge. Å direkte observere de komplekse geologiske stedene og mangfoldet av farer dere står overfor, var uvurderlig, forteller Staley.
Kan rammes direkte av skred
Et av stedene som ble besøkt under samlingen er det ustabile fjellpartiet Tussafoten i Eidfjord kommune. Fjellpartiet beveger seg opp mot åtte cm per år og har et volum på opptil 13 millioner kubikkmeter. Store deler av Øvre Eidfjord kan direkte rammes ved skred viser en rapport fra NGU.
En mindre flodbølge i Eidfjordvatnet kan også oppstå etter et skred, skriver NVE på sine hjemmesider. - På Tussafoten fikk amerikanerne se hvordan fjellet overvåkes kontinuerlig. Vi har hatt åtte fjellskred med flodbølger i Norge de siste hundre årene. Mens i Alaska har det vært flere flodbølger kun i løpet av de ti år. Det var derfor nyttig å lære hvordan de jobbet med det, sier NGU-forsker Reginald Hermanns.
- En totalstasjon som måler mot 18 prismer i det ustabile fjellpartiet.
- En bakkebasert radar som måler bevegelser i fjellpartiet fra dalbunden.
- Tre GPS-er - En er referanse som står på fast fjell.
- Fire reflektorer som måles fra satellitt - En er referanse som står på fast fjell.
- Kameraovervåking og en klimastasjon.
Les mer på NVEs nettside.
Klimaendringer kan gjøre fjell mer ustabile
Spesielt fjellene rundt Folgefonna i Sørfjorden ligner på noen av fjellene i Alaska på grunn av nærheten til isbreer. Derfor ble de også besøkt under samlingen.
- Isbreene smelter i Norge som i Alaska. Klimaendringer i arktiske strøk viser en oppvarming tre til fire ganger det globale gjennomsnittet. Dette vil kunne påvirke fjells stabilitet i Norge og i Alaska, så det er et tema vi må diskutere videre, forklarer Hermanns.
Oppdager langt flere ustabile fjellpartier
InSAR Norge er et interaktivt kart som viser radarmålinger fra satellitter. Det gjør at vi kan overvåke ustabile fjellpartier, bevegelser i bakken, og innsynking som gir setningsskader.
InSAR Norge ble i 2018 verdens første landsdekkende kart som viste disse endringene gratis for alle. Lignende InSAR-teknologi er nå spredt til store deler av Europa.
I 2020 ble hundre nye ustabile fjellpartier i Norge oppdaget ved hjelp av InSAR Norge teknologien.
- Radarteknologien blir stadig bedre, så vi oppdager flere ustabile fjellparti som må kartlegges fysisk for å undersøke faregraden. USA har så langt ingen åpen plattform lignende InSAR Norge, men de ønsker å følge med på hvordan teknologien utvikles, forteller Hermanns.
- Vi gleder oss allerede til nye InSAR-data som vil bli tilgjengelig om noen få år, og som gjør at vi kan se mer igjennom vegetasjonen, sier Hermanns.
I tillegg til InSAR er høydedata av terrenget viktig for å oppdage flere ustabile fjellparti.
