26. juni 2022

Satsing på havvind krever kartlegging av sjøbunnen

Vindturbiner til havs.
Vindturbiner til havs. Norske myndigheter planlegger en storsatsing på havvind. Foto: Adobe Stock
Norsk satsing på havvind og oppdrettsanlegg til havs krever ny, oppdatert og moderne kartlegging av sjøbunnen. Nå setter aktørene i Mareano-programmet kursen mot Nordsjøen.

Regjeringen har varslet en sterk norsk satsning på havvind. Målsettingen er å bygge ut 1500 havvindturbiner med en produksjonskapasitet på 30 000 MW i våre farvann innen 2040. Det er en nesten like stor kapasitet som vi har på land i dag. I juni viste regjeringen til fem prinsipper for hvordan de ønsker at havvindnæringen skal utvikles i årene framover. Her peker de på langsiktighet, trygghet i arbeidslivet, bærekraft, flere arbeidsplasser og ny grønn industri på land.

- Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak skal etter alt å dømme oppdateres i 2024, og den sterke satsingen på havvind og muligheter for havbruk øker behovet for sjøbunnkartlegging, forteller forsker og maringeolog Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

- Gjennom Mareano-programmet produserer vi kunnskap over større områder; kunnskap som kan brukes til å styre de nye næringene inn i retning av havområder hvor risikoen for negative virkninger er minst. Slik kunnskap gjør det mulig for forvaltningen å peke ut egnede områder, fremfor at næringen selv velger hvor de vil søke innenfor avsatte områder, påpeker Thorsnes. 

Fornybar energi

Fram til starten av august skal det svenske selskapet Clinton Marine Survey, på oppdrag fra aktørene i Mareno, dybdekartlegge et område på 2730 kvadratkilometer i Nordsjøen. Kartleggingen her er knyttet til et gyteområde for fisken tobis og ligger utenfor Sørlige Nordsjø II, ett av områdene som er åpnet for søknader om utbygging av fornybar energi.

Kartet viser hvor Utsira Nord og Søndre Nordsjø II ligger i Nordsjøen.

Her ligger havvindfeltene som skal bygges ut. Kartillustrasjon: Mads Chalmer Rasmussen/NGU. Info: Adobe Stock/Regjeringen

Det er Oljedirektoratet (OD) som har fått i oppdrag å sørge for forundersøkelser av både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Her skal de samle inn blant annet seismikk, og dybde- og vannkolonnedata. Neste år skal aktørene bak Mareano-programmet gjennomføre geologiske, biologiske og kjemiske tokt i disse områdene.

Samarbeid om data 

- Vi har satt i gang et arbeid med å hente inn og systematisere eksterne data fra disse områdene. Vi framstiller regionale kart som et grunnlag for vårt Mareano-arbeid i utvalgte områder. Vi arbeider tett med blant annet olje- og gassindustrien, forskningsinstitusjoner og andre næringer for å utveksle data, forklarer Terje Thorsnes. 

- Havvind kan legge beslag på relativt store områder, som kan være i konflikt med viktige fiskeområder. Hensynet til truede bestander av sjøfugl er et annet viktig moment. Mareano er det beste redskapet staten har i verktøykassen i dag, noe som kan gi forvaltningen nødvendig kunnskap i forkant av behandling av konkrete søknader, mener Thorsnes.

Nye norske næringer

Mange nye havnæringsprosjekter er i gang. Hywind Tampen er allerede under bygging, en flytende vindpark som skal forsyne Snorre- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen med elektrisk kraft. De neste store prosjektene er altså en flytende vindpark på Utsira Nord og bunnfaste turbiner på Sørlige Nordsjø II.

I tillegg er det for tiden utvikling og utprøving av store offshore havbruksmerder for lakseoppdrett. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Fiskeridirektoratet om å velge ut tre områder til konsekvensvurdering for havbruk til havs. Områdene ligger i Norskerenna Sør, på Frøyabanken og på Tromsøflaket.

Terje Thorsnes mener at også andre typer havbruk, som taredyrking, karbonfangst og bioproduksjon, kan knyttes opp mot kartlegging for de store nye næringene til havs.

Metodeutvikling

- I Mareano-programmet er vi derfor helt avhengig av kontinuerlig metodeutvikling. På vårens første tokt med FF «G. O. Sars» i Norskehavet sjekket forskerne blant annet hvordan Mareano kan få ekstra utbytte av å benytte autonome undervannsfarkoster (AUV-er) til datainnsamling, forteller Thorsnes.

Han mener AUV-er og ubemannede overflatefartøy (USV-er), utstyrt med blant annet stadig bedre akustiske, kjemiske og optiske sensorer, gir helt nye muligheter i datafangsten. - Bruk av maskinlæring og maskinsyn kan samtidig gi en mer objektiv, effektiv og reproduserbar tolking av stadig større datavolum, påpeker han.

Mareano bruker i dag multistråle-ekkolodd fra skip og samler inn data med én frekvens. Utviklingen internasjonalt går mot å bruke flere frekvenser under innsamling. Kombinasjon av flere frekvenser gir mer informasjon om havbunnssedimentene og dermed det fysiske miljøet for organismene på havbunnen.

Produserer kunnskap

Planleggingen av Mareano-programmet tok til for over 20 år siden. De første bevilgningene kom på plass i 2005, og NGU-forsker Terje Thorsnes har vært med fra start. Nå framsnakker han altså kunnskapsbasert kartlegging og forvaltning, også for nye havnæringer.

Han viser samtidig til at det er behov for oppdatert kunnskap om særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), om CO2-lagring under havbunnen, og om eventuelle naturlige utslipp av olje og gass fra havbunnen.

Relaterte prosjekter

Mareano
Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.