Havforskerne kartlegger sårbare leveområder mer effektivt med hjelp av ny teknologi.
Saken er skrevet av Stine Tjelmeland Hommedal fra HI.
Toktet er delfinansiert av Marine grunnkart i kystsonen.
- Forskere kombinerer ny teknologi og flere fartøy for å kartlegge sårbare bunnhabitater i Kvænangen i Troms.
- Målet for forskerne er å utvikle nye metoder for å finne og kartlegge sårbare naturtyper mer effektivt.
- Ved å kombinere avanserte prediksjonsmodeller om forekomst av sårbare arter med observasjoner fra undervannsroboter kan kvaliteten på marine grunnkart forbedres.
- Kunnskap om havbunnen er viktig når kystområder skal planlegges og forvaltes
- Områdene som nå kartlegges, ble ikke undersøkt i den opprinnelige pilotkartleggingen av Marine grunnkart-prosjektet, som ble gjennomført i 2020-2022. Samtidig er dette områder der det er foreslått ny aktivitet i kystsonen, og derfor har Troms fylkeskommune bidratt med finansiering for å utvide kartleggingen.
- Metodene fra toktet i Kvænangen i juli 2026 skal brukes i kartleggingen av Varangerfjorden i Finnmark i 2027
Hvor er de sårbare leveområdene på havbunnen i nord? Hvilke arter finner vi der?
Havforskerne jobber med å kartlegge hvor det er korallrev, svamphager og andre viktige havbunnshabitater.
I sommer har Havforskningsinstituttet (HI) vært på tokt i Nord-Troms med flere fartøy og farkoster.
– Kunnskap om havbunnen er viktig når kystområder skal planlegges og forvaltes, forteller HI-forsker Kathy Dunlop.
– Manglende kunnskap gjør at det er vanskelig å forvalte kysten på en god måte. For eksempel, skal man si ja til større oppdrettsanlegg i et område, må man vite at det ikke legges oppå korallrev. Da må man vite hvor korallrevene er, forklarer hun.
Forskerne får robothjelp til å avsløre hva som finnes på havbunnen
Men det er krevende å skulle kartlegge en langstrakt kyst.
Derfor jobber havforskerne målrettet for å utvikle nye metoder for å finne og kartlegge sårbare naturtyper mer effektivt – slik at vi på sikt får bedre kvalitet på kystkartene.
På sommerens tokt kombinerte Dunlop og kollegene flere ulike teknologier i kartleggingen.
– Vi bruker en selvgående robot, en AUV, til å dekke store områder på kort tid. Den samler inn store mengder bilder og sonarbaserte data, forklarer Dunlop.
– Så bruker vi en ROV, altså en robot vi styrer fra forskningsfartøyet, til å få mer detaljert videoer, slik at vi kan identifisere hvilke arter vi ser, for eksempel ulike typer koraller eller svamper. Videre bruker vi KI til bildegjenkjenning.
I tillegg tar forskerne vannprøver for å finne miljø-DNA. Miljø-DNA er arvestoff som organismer legger igjen i vann, jord eller luft.
– Med miljø-DNA-analyser kan vi finne ut hvilke mer mobile arter som bruker det aktuelle området, som for eksempel fisk, sier HI-forskeren.
Les også: Forskerne fanget også inn taskekrabber på toktet - HI kartlegger krabber på flyttefot.
Bedre grunnlag for bærekraftige beslutninger
De nye dataene skal bidra til bedre kunnskap om naturverdiene på havbunnen og gi et sterkere grunnlag for framtidige beslutninger om bruk og vern av kystområdene.
Metodene som ble utviklet under toktet i Kvænangen skal brukes til kartlegging i Varangerfjorden i 2027, i pilotprosjektet "Marine grunnkart i kystsonen".
