18. mars 2010

Risikoen for ras kan reduseres

Knapt noe land i hele verden er mer utsatt for leirskred enn Norge. Områder i Trøndelag og på Østlandet er spesielt utsatt - områder der det bor mye folk på leirgrunn som ikke er pålitelig. Det er imidlertid mulig å redusere risikoen for ras i de mest utsatte områdene.
Kvikkleire blir som en tyntflytende suppe når den raser.

- Svært ofte er det menneskeskapte årsaker som utløser skred, forteller geolog Lars Harald Blikra ved NGU. - Sikring av bekker og elver mot erosjon, og å skape gode dreneringsveier er viktig i områder med stor fare for leirskred. Dette vil redusere risikoen for nye ras. Et eksempel på slike tiltak er sikringsarbeidet som pågår i Meråker i Nord-Trøndelag i regi av NVE.

NGU samordner arbeidet med å bygge opp en nasjonal skreddatabase. Den vil inneholde kunnskap om både historiske skred og risikoområder for fremtidige skred. Databasen vil bygges opp utover neste år, men en pilotversjon er klar rundt årsskiftet.

Geolog Lars Harald Blikra, NGU.

Norge og Canada har flest områder som er utsatt for leirras. Også Sverige og flere land i Sør-Amerika har områder med utrygg grunn. Det spesielle med Trøndelag og Østlandet i Norge, og Quebec-området i Canada, er at de utstabile leirmassene i stor grad ligger i tettbebygde områder.

- Nettopp dette gjør at det er viktig å få fart i sikringsarbeidet. Med det arbeidet som nå legges ned i skreddatabasen, vil det bli lett tigjenglig å få fatt i kunnskap om utsatte områder, sier Blikra. - Statens vegvesen skal ha ros for den jobben de gjør med å sikre vegnettet mot skred. Likevel er det slik at det er langt flere som omkommer i forbindelse med ras mot boligområder enn på vegene. I det perspektivet burde det ikke være slik at det brukes vesentlig mindre ressurser på å rassikre boligområder enn veger. Vi håper oppmerksomheten mot dette forholdet blir større.

I den nasjonale skreddatabasen vil det både komme populærvitenskapelig informasjon og innhold som er rettet mer mot fagfolk. På den måten vil det i fremtiden bli mulig både for folk flest og spesielt interesserte å hente nyttig informasjon om skred og ras.

Samarbeidet om den nasjonale skreddatabasen involverer en rekke nasjonale institusjoner som NVE, NGI, NTNU, SINTEF, Direktoratet for sivilt beredskap, Statens naturskadefond, Norsk naturskadepool, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Forsvaret.