26. juni 2020

Positive grafittundersøkelser i nord


Det er ventet økt behov for industrimineralet grafitt i årene framover. Foto: Ane K. Engvik
Undersøkelser av industrimineralet grafitt i fylkene Troms og Finnmark, og Nordland, har gitt gode resultater. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at den undersøkte grafitten både på Senja og i Vesterålen lett kan oppredes med god kvalitet. Mer enn ti forekomster kan ha nasjonal eller internasjonal betydning.

- Våre undersøkelser i nord har løftet kunnskapen om grafittforekomstene opp på et nivå som gjør det naturlig at næringslivet og industriselskaper nå kan gjøre oppfølgende og mer detaljert arbeid på de rette forekomstene, sier forsker og prosjektleder Jan Steinar Rønning ved NGU.

God kvalitet

I Troms og Finnmark fylke er det øya Senja som peker seg ut. Her har det allerede i mange år vært utvinning av grafitt i regi av Skaland grafittverk. De nye forekomstene som er undersøkt er også av meget god kvalitet og ligner både på grafitten ved Skaland, og grafitt som er testet for oppredning fra Vesterålen.

NGU-forsker Håvard Gautneb gjør seg klar til elektromagnetisk kartlegging av bakken. Her på Vardfjellet på Senja. Foto: NGU

- Vi mener at den undersøkte grafitten fra Senja lett kan oppredes til konsentrat med høy konsentrasjon og med god gjenvinning, sier ansvarlig geolog i prosjektene, Håvard Gautneb. Han er ekspert på grafitt og anbefaler nå, sammen med Jan Steinar Rønning, at det flere steder blir gjort oppfølgende undersøkelser i form av detaljert bakkegeofysikk og kjerneboringer, gjerne ned til 200 meter.

Det er også påvist grafitt i Kvæfjord kommune vest for Harstad, men disse forekomstene er ikke vurdert som økonomisk interessante i dagens marked.

Stor betydning

I Vesterålen i Nordland viser usikre anslag at det kan finnes ca. 132 millioner tonn grafittmalm med et gjennomsnittlig grafittinnhold på 13,2 prosent, eller i overkant av 13 millioner tonn grafitt.

NGU-forsker Janja Knezevic Solberg viser fylkesgeolog Ola Torstensen i Nordland måleutstyr som blir brukt i grafittundersøkelser. Bildet er tatt ved Haugsnesdalen, Bø i Vesterålen. Foto: Håvard Gautneb

- Av i alt 31 undersøkte forekomster i Vesterålen er ti beregnet til å inneholde mer enn 0,5 millioner tonn grafitt. De ti er interessante for mer detaljerte undersøkelser, og kan være av nasjonal eller internasjonal betydning, sier Rønning. - Også forekomstene på Senja er av nasjonal og internasjonal betydning, forklarer Gautneb.

Forekomster av nasjonal eller internasjonal betydning skal også tas hensyn til i kommunenes arealplaner, noe blant andre Øksnes kommune har sørget for.

Oppfølgingsprosjekt

Arbeidet med undersøkelser av grafitt tok til som en del av prosjektet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN), hvor det i 2012 – 2014 ble foretatt geofysiske målinger fra helikopter. Målingene viste at det trolig fantes inntil da ukjente forekomster av grafitt flere steder.

For å øke kunnskapen om de enkelte mineraliseringene foreslo NGU i 2016 et oppfølgingsprosjekt som ble gjennomført med økonomisk støtte fra henholdsvis Nordland og daværende Troms fylkeskommuner.

Flere forekomster er de siste årene fulgt opp med bakkegeofysikk, geologisk kartlegging, prøvetaking og noe kjerneboring med påfølgende analyser.

Grafitt
  • Grafitt er et strategisk mineral som verden forventer stor etterspørsel etter i framtida. Kvaliteten på de kjente norske forekomstene holder verdensklasse. Den leder strøm, tåler høy temperatur og høy grad av kjemisk påvirkning.
  • Grafitt blir blant annet brukt i støpeformer og i batterier i elbiler, som belegg i bremsetromler, som smøremiddel - og i blyanter. Grafitt er en vesentlig bestanddel i batterier og det er her det forventes økende behov på verdensmarkedet.
  • Skaland Graphite AS på Senja i Troms er den eneste norske produsenten av grafitt i dag, med en produksjon på cirka 10.000 tonn i 2019.