Polhavet 2050: Rekordfinansiering og ny leder på plass

Image
Forskningsfartøyet Kronprins Haakon i isen under Polhavstoktet 2022
FF "Kronprins Haakon" under Polhavstoktet 2022. Foto: Trine Lise Sviggum Haugerud/Norsk polarinstitutt

I august 2025 lanserte regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre den nye storsatsingen Polhavet 2050. Det gigantiske forskningsprosjektet har nå fått på plass både finansiering og fast leder. NGU deltar i konsortiet.

To milliarder til rådighet

Forskningsrådet har nå innvilget programmets søknad og øremerket 750 millioner kroner til Polhavet 2050. I tillegg stiller de 250 millioner til disposisjon for åpne søknader tilknyttet polhavet. Med ytterligere tillegg fra de 18 deltakerinstitusjonene har programmet 2 milliarder kroner til rådighet.

Bærekraftig bruk, geopolitisk motstandskraft

Avdelingsdirektør Gudrun Dreiås Majala er NGUs institusjonskontakt i Polhavet 2050-konsortiet.

-Gjennom tverrfaglig forskning og innovasjon skal Polhavet 2050-programmet levere kunnskap og verktøy for bærekraftig bruk, bevaring og geopolitisk motstandskraft i et Arktis i endring. NGU er med som konsortiemedlem for å bidra i dette, og det er gledelig at tildelingen gikk igjennom og at ny leder er på plass. kommenterer Majala.

Gudrun Dreiås Majala
Avdelingsdirektør Gudrun Dreiås Majala, NGU. Foto: Karl Martin Jørgensen, NGU
Avdelingsdirektør Gudrun Dreiås Majala, NGU. Foto: Karl Martin Jørgensen, NGU

Ny leder på plass

17. juni ble det annonsert at Paul E. Renaud går fra stilling som forskningssjef i Akvaplan-niva og inn i rollen som Programleder for Polhavet 2050. Han har deltatt i flere av de største norske satsingene innen arktisk marinforskning, blant annet Arven etter Nansen.

Et isfritt polhav er en sikkerhetsrisiko

Statsminister Støre lanserte Polhavet 2050-programmet på en pressekonferanse i august 2025.

– Norge skal fortsatt være en av verdens fremste polarforskningsnasjoner. Det er viktig for å ivareta Norges sikkerhet og geopolitiske interesser, og for å håndtere og forstå raske klimaendringer. Derfor vil regjeringen bruke en milliard kroner på polarforskning og tilstedeværelse i Arktis, sa Støre.

– Å forstå Arktis er avgjørende for et trygt Norge. Norge er Natos øyne og ører i nord, og mange land ønsker å samarbeide med oss om forskningen som skjer der. Det er store endringer på gang i Arktis. Det gjelder alt fra klima, hav og natur, til forsvar- og sikkerhet. Derfor er det viktig at Norge fortsetter å være i front når det kommer til arktisk forskning, uttalte statsministeren.

Nyhetsarkiv Meld deg på vårt nyhetsbrev