7. november 2019

På tokt i Arktis


Isbjørnen sover. Fra Kvitøyrenna øst av Svalbard. Foto: Valérie Bellec
Fire av våre forskere har nylig vært på et maringeologisk tokt i Arktis med FF "G.O Sars". Her er deres historier, presentert som toktdagbøker på nettstedet mareano.no. Siste innlegg ligger øverst. Vi du ha hele fortellingen sammenhengende, bør du altså starte lesingen fra bunnen.

 FF «G.O. Sars»: Der det er hjerterom, er det husrom

Toktlivet har mange hyggelige opplevelser å by på og noen utfordringer, men for det meste består dagene av arbeid der man følger bestemte rutiner og standarder. Mens vi er på tokt er FF «G.O. Sars» vår lille verden, der vi jobber, spiser, sover, trener og slapper av. Slik lever vi her.

Les blogginnlegget her

Vakre Kongsfjorden – der fant vi ly mens stormen hylte ute på det store havet.
Vakre Kongsfjorden – der fant vi ly mens stormen hylte ute på det store havet. Foto: Valérie Bellec

Mange gode grunner

MAREANO er på forskningstokt i Arktis for å samle inn informasjon om havbunnen, i form av videofilmer og fysiske prøver i flere områder rundt Svalbard. Det er mange gode grunner vest av Kongsfjorden… Her er litt om hva vi har sett de siste dagene.

Les blogginnlegget her

Fargerike sedimenter innerst i Kongsfjorden

Mareano har vært på tokt i Kongsfjorden nordvest på Svalbard for å samle inn prøver fra havbunnen. Akkurat her ser vi store forskjeller i farge på havbunnssedimentene, og det er litt uvanlig. Det pleier å gå mest i nyanser av grått og brunt. Hvorfor er sedimentene så fargerike her?

Les blogginnlegget her

Havedderkoppen Colossendeis har en slurpesnabel (proboscis) som er mye lenger enn kroppen. Den er omtrent like stor som en håndball. Foto: Havforskningsinstituttet

Halloween på havbunn – knask, knep og kule kryp

Har du noen gang lurt på hva slags skumle skapninger som egentlig skjuler seg i mørket nede på havets bunn? Alle har hørt om sjømonstre, men det er få som har sett de med egne øyne. Vi har underspøkt havbunnen med et videokamera – og veldig sterke lys! Bli med og se hva vi har funnet.

Les blogginnlegget her

Tokt i Kvitøyrenna «lagt på is»

Da er vårt arbeid i Kvitøyrenna over for i år. Et polart lavtrykk meldte sin ankomst og isen var på rask fremmarsj sørover – i retning oss.

Les blogginnlegget her

Kvitøya i det fjerne.
Med Kvitøya i det fjerne. Foto: Lilja R. Bjarnadóttir

Mellom bakkar og berg under havet

Etter noen dagers lek som katt og mus i Kvitøyrenna, der drivisen var katten og FF «G.O. Sars» var musen, var havet fortsatt overraskende stille og arbeidsforholdene gode. Men gradvis begynte drivisen å bli mer listig, nå kom den snikende med et horn på hver side av Kvitøya for å stenge oss inne. Det ble derfor bestemt at det var nødvendig å sikre seg så mange stasjoner som mulig sørøst for Kvitøya før drivisen kunne lukke sitt grep.

Les blogginnlegget her

Nytt redskap for prøvetaking

Den er liten, men god. Minigrabben vi tester ut på det pågående Mareno-toktet er montert på en videorigg. Det gjør det mulig å sjekke videopptakene fra havbunnen direkte med en fysisk prøve.

Les blogginnlegget her

I fjærstjernas rike

Toktdagbok: Som en del av Svalbard, langt i nord, ligger Kvitøya. Dette er også den østligste øya i Norge. På den isfrie vestlige pynten av øya ble levningene etter den svenske ekspedisjonen ledet av ingeniøren Salomon August Andrée funnet i 1930, 33 år etter at de omkom i et mislykket forsøk på å nå Nordpolen med luftballongen «Ørnen». Men det er en annen historie.

Les blogginnlegget her

Pannekakeis i blåtimen.
Pannekakeis i blåtimen. Foto: Lilja R. Bjarnadóttir

Den lunefulle iskanten – lovende fremstøt og rask retrett

Skipet danset frem og tilbake langs iskanten. Isen snek seg stadig nærmere – nesten uansett hvor vi dro. Det var nesten som den kjente vårt nærvær og sendte ut lange, smale følere i all hast for å «ta oss»…, skriver våre forskere om bord på FF «G.O. Sars».

Les blogginnlegget her

Første dag i isbjørnens rike – en litt småkald hilsen fra Kvitøyrenna

Vi var alle spente da vi forlot Tromsø den 10. Nå bar det så sannelig langt mot nord – helt nord til Nordaustlandet og Kvitøya skulle vi, og der skulle vi være de neste fire ukene. Mellom disse bredekte øyene ligger Kvitøyrenna, en nord-sør gående marin dal full av overraskelser. Den får dere høre mer om etterhvert. Hit skulle vi for å dokumentere havbunnen, dens sammensetning og utseende, og beboere rett under, på og over bunnen.

Les blogginnlegget her

Relaterte prosjekter

MAREANO
MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.