Økt ombruk av gravemasser og sprengte steinmasser blir svært viktig i framtida. Søkelyset må rettes mot geologisk kartlegging tidlig i prosjektene, gode massehåndteringsplaner, reduserte transportdistanser og tilgang på lokale mottak.
Det er en av tilrådningene i forskningsprosjektet «Sirkulær Masseforvaltning», som nylig ble avsluttet. Feiring Bruk har ledet arbeidet med økonomisk støtte fra Forskningsrådet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU), gründerteamet Fremby, og Sintef.
Begrenset bruk av massene
- Massehåndtering er ofte en utfordring i både bygg- og anleggsprosjekter, og i regional masseforvaltning, forteller forsker Mark Simoni ved NGU, som har bidratt til prosjektet sammen med NGU-kollega Annina Margreth.
Han påpeker at enkeltprosjekter kan ha både overskudd og underskudd av masser, men gjerne i ulike faser av arbeidet eller av ulik kvalitet.
- Best mulig bruk av massene forutsetter god kunnskap om egenskaper, slik som mekanisk kvalitet og faren for forurensing, samt et estimat for hvor mye som dukker opp, av hva, når og hvor. Det finnes ingen nasjonale krav til tidligfase-kartlegging eller massehåndteringsplaner som tar hensyn utredning av alternative bruksformål. Mangel på nødvendig areal til mellomlagring, lite dokumentasjon på massens egenskaper, og utilstrekkelig samordning på tvers av prosjekter, fører til at det deponeres mye materiale som egentlig kunne ha vært brukt som ressurser, sier Simoni.
Seniorrådgiver Kari Aslaksen Aasly deltok i panelsamtalen på avslutningsseminaret for prosjektet i Oslo nylig. Seminaret samlet offentlig forvaltning, og representanter fra konsulentselskaper, entreprenører, industri og politikk.
Nasjonal kunnskapsdatabase
Da forskningsprosjektet ble startet i 2020 var det planlagt å ta ut minst 40 millioner tonn overskuddsmasser fra prosjekter bare i Stor-Oslo de nærmeste tiårene.
Forskningsprosjektet peker på at en av hovedutfordringene er utilstrekkelig samordning mellom aktørene i verdikjeden, som blant annet skyldes mangel på standardisering og tilrettelegging av data for videre bruk. Både entreprenører, byggherrer og kommuner jobber hver for seg, uten en felles koordinering, datadeling, og samlet oversikt. Derfor foreslår prosjektet blant annet at det må etableres en nasjonal kunnskapsdatabase med obligatorisk innrapportering av geologisk informasjon.
Andre forslag fra prosjektet er å sikre at det brukes «rett material til rett formål», samt å gjøre detaljert statistikk over masseuttak tilgjengelig. Dette gjelder både uttak med konsesjon, og i bygg- og anleggsprosjekter, slik at informasjonen kan benyttes til å utvikle sirkulære massehåndteringsplaner på regionalt nivå.
På sluttseminaret overleverte prosjektleder og geolog Tanja Marie Gjerde i Feiring Bruk funnene til stortingsrepresentant Tobias H. Linge (Ap).