16. november 2021

Ønsker å levere marine grunnkart i hele kystsonen


NGUs FF «Seisma» er sentral i kartlegging av norskekysten. Foto: Reidulv Bøe
Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet har levert et forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å gjennomføre «Marine grunnkart i kystsonen» som et nasjonalt program fra 2023.

Av Anne Jørgensen, Kartverket

De tre etatene har siden 2020 samarbeidet om et treårig pilotprosjekt for produksjon av marine grunnkart i kystsonen. I denne perioden er det laget en portefølje på cirka 50 arealdekkende datasett, som dekker behov meldt inn fra brukere. Målet er å styrke marine og maritime næringer, og å bidra til utvikle små og store norske kystsamfunn. Prosjektet legger vekt på å etablere og forvalte ny kunnskap om verden under vannflaten, for at Norge kan ta ut kystens utviklingspotensial på en bærekraftig måte, til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

- Programsøknaden er en av prosjektets viktigste milepæler, sier prosjektleder Hanne Hodnesdal i Kartverket. 

«Erfaringene fra pilotområdene Stavanger, Ålesund/Giske og Skjervøy/Kvænangen er positive, og en investering i et nasjonalt program vil være en meget lønnsom investering for det norske samfunnet», skriver etatenes direktører blant annet i satsingsforslaget til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). 
Investeringene er budsjettert med 4,8 milliarder kroner. 

Positiv nytteverdi

En samfunnsøkonomisk analyse fra Metier OEC, har identifisert 28 nyttevirkninger på tvers av 11 bruksområder for marine grunnkart i kystsonen og verifisert at et nasjonalt program har meget positiv nytteverdi:

- Det er et enormt potensial for bærekraftig verdiskapning og sysselsetting langs kysten ved å realisere et nasjonalt program, sier kartverkssjef Johnny Welle i Kartverket.

Solid kunnskapsgrunnlag

Det pekes spesielt på bedre arealplanlegging i kystnære områder. 

- Dette gir grunnlag for bedre miljø- og ressursforvaltning og et solid kunnskapsgrunnlag til god forvaltning av økosystemer, miljø og ressurser, sier direktør Sissel Rogne i Havforskningsinstituttet (HI). 

Ny kartleggingsteknologi

I forslaget til et nasjonalt program legger etatene til grunn videre utvikling av ny kartleggingsteknologi i et fruktbart samarbeid med næringslivet og FoU-miljøer. Etatene har samarbeidet om å ta i bruk ny kartleggingsteknologi med bruk av fly, droner og ubemannede farkoster på sjøen.

- Vi er nå trygge på at vi vil være i stand til å ta i bruk ny teknologi i løpet av kort tid. Dette vil føre til økt kvalitet og effektivisering av datainnsamlingen, og maskinlæring vil redusere behovet for manuelle prosesser innen prosessering og analyse, sier direktør May Britt Myhr ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

Ambisjonene i Hurdalsplattformen

Regjeringen har opplyst at de vil legge til rette for en fornuftig bestands- og ressursforvaltning langs kysten og i fjordene, og bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder.

Regjeringen Støre ønsker også å sikre gyteområder og fiskefelt, stimulere til innovasjon og bruk av ny teknologi i fiskeriene, samt legge til rette for økt forskning på og mer næringsaktivitet knyttet til tang og tare, og nye marine arter. Regjeringen ønsker også å videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer, legge til rette for videre vekst, skape flere arbeidsplasser og øke eksportinntektene.

- For å virkeliggjøre ambisjonene fra Hurdalsplattformen må det skje på en kunnskapsbasert, forutsigbar og bærekraftig måte, mener etatsdirektørene. Norge er både avhengige av kunnskapsgrunnlaget og av et sterkt statlig eierskap til data som inngår i kunnskapsgrunnlaget.

Full integrering av marine data

- Derfor foreslår vi at alle statlige etater med forvaltningsansvar for data i kystsonen deler sine data i henhold til Digitaliseringsdirektoratets nasjonale retningslinjer for datadeling gjennom en sømløs marin infrastruktur. Dette vil legge til rette for full integrering av marine data på tvers av forvaltningsnivåene, sier Welle. 

Det nasjonale programmet skal ikke overta forvaltningsansvaret for andre etaters data, men legge til rette for full integrering av marine data på tvers av forvaltningsnivåene. Målet er at brukerne skal ha enkel tilgang til de data de har behov for. 

Hele kysten

Kartverket, NGU og HI anbefaler at en så raskt som mulig starter opp kartlegging av hele kysten. Kartleggingen de første fem årene bør starte i de områdene langs kysten som er prioritert av fylker og kommuner. I denne første fasen vil en da få kartlagt 10 prosent av kysten. Disse arealene vil gi størst gevinst hos brukerne i de enkelte fylkene - og dette vil øke motivasjonen for å ta i bruk de marine grunnkartene. 

Etatene foreslår at man gradvis trapper opp kartleggingen, og at et nasjonalt program har en løpende horisont på fem år som gjør det mulig å realisere de gevinstene samarbeidet gir. Dette gir industripartnerne en forutsigbarhet, samtidig som det åpner for at finansieringen kan avsluttes på en slik måte at kartleggingsprogrammet kan trappes ned over tid.

Signaturene fra direktørene er på plass, og søknaden om et nasjonalt kartleggingsprogram er sendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Foto: Bjørn-Owe Holmberg / Geir Mogen / Paul S. Amundsen

Relaterte prosjekter

Marine grunnkart i kystsonen
Vi kartlegger havbunnen langs norskekysten helt inn til fjæresteinene, der folk lever, jobber og bor.