Svalbard og sørlige Nordsjøen har hatt høyt fokus i Mareano-programmet det siste året. Programmet nærmer seg 20-årsjubileum.
Mange departementer og etater samarbeider om styring og planlegging av Mareano-programmet. Kartene utarbeides av Kartverket, Havforskningsinstituttet (HI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU).
- I år har vi publisert geologiske kart fra områder rundt Svalbard, blant annet fra Kvitøyrenna. Vi har også levert kart fra indre deler av Skagerrak og fra sørlige Nordsjøen, forteller seksjonsleder Reidulv Bøe ved NGU.
Prøver og videoer
En vanlig Mareano-kartlegging foregår både akustisk, fysisk og visuelt. Forskerne tar bilder og videoer, og bruker forskjellig utstyr til å ta prøver av havbunnen. Grunnlaget for det hele er detaljerte dybdedata, og det blir også samlet inn data med sedimentekkolodd.
- Målet med Mareano-programmet er blant annet å bidra til å dekke kunnskapsbehovene knyttet til framvoksende næringer til havs, bidra til en helhetlig og bærekraftig havforvaltning, og sørge for at data blir sikret i databaser og delt digitalt til alle som har bruk for dem, opplyser NGUs prosjektleder i Mareano, Lilja Rún Bjarnadóttir.
Fra slam til blokk
Med utgangspunkt i dybdedata fra Kartverket og andre aktører, som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Sokkeldirektoratet, Statnett, petroleumsnæringen og universiteter, utarbeider NGU kart over bunnsedimenter, som viser kornstørrelsen på havbunnen; alt fra slam og sand, til grus, stein og blokk.
- I tillegg lager vi kart over sedimentasjonsmiljø, kart som viser hvordan sedimentene er dannet, landformene på havbunnen og flere andre kart, forklarer Reidulv Bøe.
Havforskningsinstituttet (HI) på sin side kartlegger blant annet artsmangfold, sårbare arter og menneskelig påvirkning. NGU og HI samarbeider også om havbunnskjemien - tungmetaller, mikroplast og andre miljøelementer - og om modellering av blant annet marine biotoper.
Natur og næringer
Det er flere forhold som avgjør hvilke havområder som blir prioritert. Natur og miljø, med vekt på særlig verdifulle og sårbare områder, har i mange år hatt et sterkt fokus, ikke minst i nordområdene. Siden 2022 har Nordsjøen vært høyt prioritert. Mange av resultatene blir brukt i de rullerende forvaltningsplanene for norske havområder.
I april 2023 presenterte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeidet de har ledet med å identifisere nye områder for energiproduksjon til havs. Arbeidet ble gjort på oppdrag fra Energidepartementet.
Utbygging av vindkraftverk og andre næringer til havs krever kunnskap om effekter på både havmiljø og fiskeri.
Planlegge infrastruktur
- Regionale kart og data er en selvfølge på land. Når vi oppnår en tilsvarende detaljeringsgrad til havs, blir det også lettere å forvalte og planlegge infrastruktur der, sier seksjonsleder Reidulv Bøe.
Kartene fra Mareano-programmet er å finne på en rekke nettsider, blant annet mareano.no, ngu.no, geonorge.no og barentswatch.no. I tillegg har fylker og kommuner lastet ned kart på sine egne systemer.
Forskere har nå på nytt satt kursen mot planlagte områder for havvind i Nordsjøen. Her skal geologer, biologer og kjemikere fortsette å undersøke hvordan havbunnen ser ut og hva som lever der.
