Nå kommer den nye karttjenesten for landformer i Norge. Kartene er utviklet for å vise utbredelsen - og for å synliggjøre verdien - av landformene.
Landformer er geologiske formasjoner i landskapet som er definert ut fra form og utseende, og ut fra hvilke prosesser som har dannet dem. Landformer omfatter for eksempel skuringsstriper, morenerygger, fjell og U-daler.
Tilstanden for 85 definerte landformer ble vurdert allerede i 2018. 28 av disse ble kategorisert etter reglene for rødlisting av natur. Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger og verdsetter per i dag fem av dem.
Dødisgrop: en forsenkning i landskapet som er dannet ved at isrester ble begravd og senere smeltet. Dødisgroper finnes også langs aktive breer.
Jordpyramide: Høyreiste søyler eller bratte pyramider av svært kompakte jordmasser, der steiner på toppen har beskyttet underliggende masser mot erosjon av regnvann.
Leirravine: En liten, skarpt V-formet dal i finkornet materiale, gravd ut av bekk eller elv.
Fossilt delta: Et delta som på grunn av landheving eller endra drenering ikke lenger er i kontakt med elv og vann, og som dermed ikke utvikler seg videre som delta.
Smått og stort
- Vi har sett nærmere på dødisgroper, jordpyramider, leirraviner, leirskredgroper og fossile deltaer, forteller geolog og forsker Max Holthuis ved NGU.
- Av disse regner vi jordpyramider som kritisk truet, leirraviner og fossile deltaer som sårbare, mens leirskredgroper og dødisgroper blir betegnet som nær truet, sier han.
Landformer inngår i Natur i Norge (NiN), som er samfunnets felles verktøykasse for å beskrive natur på en enhetlig måte.
De fleste landformer er slett ikke relevante for rødlisting. Likevel; noen er spesielt utsatt, redusert eller i en forverret tilstand på grunn av ikke-naturlige prosesser og inngrep.
Arealbruk og klima
- Eksempler på prosesser som danner landformer er frost og isbreer, forvitring av berggrunnen, erosjon og rennende vann. De viktigste ikke-naturlige påvirkningene i vårt utvalg av rødlistede landformer er bakkeplanering, masseuttak og utbygging, opplyser Holthuis.
Selve kartleggingen er i hovedsak basert på flyfoto og høyoppløselige terrengmodeller. Landformene blir kartlagt som flater, noe som gjør forskerne i stand til å regne ut hvor mye av landformene som er blitt påvirket, eller som har gått tapt. Kartene gir også et grunnlag for å vurdere utforming og tilstand for hvert enkelt objekt.
Landformene er videre verdivurdert etter en kartleggingsinstruks utarbeidet av NGU, Miljødirektoratet og stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA). I vurderingene tas det hensyn til nettopp hvordan landformene er utformet og i hvilken tilstand de er.
Geografisk utbredelse
Den nye karttjenesten er nå tilgjengelig og omfatter i første omgang deler av Akershus, Buskerud, Trøndelag, Telemark, Vestfold, områder rundt Oslo, og noen lokaliteter i Møre og Romsdal. Målet er at kartene gradvis skal utvides til å omfatte flere landformer og områder. Kartleggingen utføres av NGU i et statlig samarbeid med Miljødirektoratet, og er basert på Artsdatabankens liste over landformer, der NGU også har vært med i utformingen.
Foreløpig tar karttjenesten utgangspunkt i et utvalg av de rødlistede landformene som ble publisert i 2018. På lengre sikt vil karttjenesten inneholde flere landformer beskrevet i NiN, også landformer som ikke er rødlistet. Det pågår nå en ny runde med vurderinger som vil ligge til grunn for en ny rødliste i 2025. Samme prosess skal gjentas med fem-seks års mellomrom framover.
- Artsdatabanken har satt sammen ekspertgrupper som gjennomfører vurderingene av ulike naturtyper, alt fra ulike typer myrer, skoger og innsjøbunn, til landformer. NGU leder ekspertgruppen som vurderer landformene, som alle er geologiske formasjoner. Den nye rødlisten blir publisert i løpet av året og da blir også verdivurderingene i karttjenesten oppdatert, forteller forsker Anders Romundset ved NGU.
Tillegges særlig vekt
- I de kartlagte områdene har vi funnet et stort antall landformer som ikke var kjent fra tidligere kartlegginger, og det er viktig at vi nå får stedfestet disse med høy presisjon, sier forsker Max Holthuis.
Oversikt over fordelingen av landformer gjennom ny kartlegging kan brukes til temakart eller til analyser av flere geologiske problemstillinger. Kartlegging av leirskredgroper kan for eksempel bidra med kunnskap om skred og landskapsutvikling. Kartleggingen og verdivurderingene inngår i Miljødirektoratets arbeid med konsekvensutredning av reguleringsplaner og tiltak, noe som er tillagt særlig vekt i arealplanlegging og -forvaltning.
- Liste over rødlistede landformer (Artsdatabanken)
- Her finner du de nye kartene (Gå til hovedmenyen, klikk deg inn på Kart/Temakart/Landformer)
