3. september 2015

Nye kart fra Svalbard


Utsnitt fra ett av de to nye kvartærgeologiske NGU-kartene fra Svalbard.
En detaljert kartlegging av landskapet rundt gruvesamfunnet Svea på Svalbard har resultert i to nye kvartærgeologiske kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Larsen og Lyså
KARTLEGGERE: Geologene Astrid Lyså og Eiliv Larsen med to nye
kvartærgeologiske kart fra Svea-området på Svalbard.

- Til tross for meget interessant geologi, er Svalbard generelt sett dårlig kartlagt når det gjelder kvartærgeologi. De nye kartene over løsmassene rundt Kjellstrømdalen og de indre delene av Van Mijenfjorden ved Svea inneholder derfor mye nytt, forteller NGU-forskerne Eiliv Larsen og Astrid Lyså.

Nordområdene

Forskerne viser blant annet til at kartene er svært detaljerte med ny symbolbruk der elementer i landskapet, som for eksempel tidevannsavsetninger og deltaavsetninger, nå er skilt ut.

De to erfarne geologene har i mange år arbeidet med arktisk geologi, både i Norge, i Russland og på Grønland. Starten på arbeidet ved Sveagruva var et pilotprosjekt for utvikling av ny kartleggingsmetodikk i samarbeid med Norsk Polarinstitutt (NP).

-  Det er økt fokus på nordområdene og stor etterspørsel etter Svalbard-kunnskap, både om landskapsutvikling, ressursmuligheter, miljøaspekter og skredfare, fastslår forskerne. I tillegg til feltarbeidet, har forskerne også tolket en lang rekke flybilder under kartleggingen.

Siste istid

- Svalbard kan nesten ses på som en lærebok i landskapsutvikling under en isavsmelting. Når vi kartlegger løsmassene på Svalbard, lærer vi også mye om det som har skjedd på fastlands-Norge under og etter siste istid, sier Astrid Lyså og Eiliv Larsen.

Kartene er framstilt i målestokk 1:70.000 og 1:15.000, og er foreløpig tilgjengelige som plottekart ved henvendelse til NGU.

Feltarbeidet er gjort av Eiliv Larsen, Astrid Lyså og Lena Rubensdotter. I tillegg har NGU-kollega Fredrik Høgaas, og Wesley Farnsworth fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), deltatt på feltarbeid. Selve kartframstillingen er gjort av Renata Viola og Åse Rønningen ved NGU.

Breframstøt
  • I Alaska rykker nå Hubbardbreen fram gjennom Disenchantmentbukta. Fortsetter framrykket, vil isbreen om kort tid stenge utløpet for Russellfjorden slik at denne blir omgjort til en ferskvannssjø.
  • Nøyaktig det samme skjedde på Svalbard for 600 år siden da Paulabreen raskt rykket fram gjennom Rindersbukta, stengte av de indre deler av Van Mijenfjorden mot Svea, og demmet opp en innsjø som strakte seg inn hele Kjellstrømdalen.
  • Innsjøen var 25 km lang og dekket et areal på 85 km2. Den var dermed betydelig større enn noen av dagens innsjøer på Svalbard. Overflaten lå nesten 30 meter høyere enn dagens havoverflate.