3. mai 2010

Nye flymålinger i Nordsjøen

Ved hjelp av fly går forskere til bunns i Nordsjøen. NGU planlegger en høyoppløselig flymagnetisk undersøkelse i den norske delen av Nordsjøen mellom Egersund og Sognefjorden.

FlymålingerGEOFYSIKK: NGUs Thomas Møller gjennomgår instrumenteringen om bord i et av flyene som måler variasjoner i jordens magnetfelt. Foto: Odleiv Olesen

FlymålingerOMRÅDET: De lyseblå områdene i Nordsjøen og langs kysten av Vestlandet vil bli dekket med nye flymålinger i 2010 (CNAS-10 og BESTAS-10). De vil bli sammenstilt med frigitte magnetiske data i tilgrensende områder. Mørke blå profiler viser NGU-data mens grønne linjer viser data innsamlet av selskapet TGS.Undersøkelsen skjer i et jubileumsår: NGUs landsdekkende geofysiske databaser har vært operative i 25 år og regnes som en viktig del av institusjonens arvesølv.

Olje- og gass

- Nye, detaljerte og kvalitetsmessig sterke grunnlagsdata fra geofysisk kartlegging er nødvendig for å påvise naturressurser, og utvikle olje-, gass- og mineralernæringen her i landet, sier leder Odleiv Olesen ved laget for sokkelgeofysikk ved NGU.

De siste åra har NGU avdekket undergrunnen i store deler av Barentshavet. Nå rettes blikket mot Nordsjøen – og mot land. Sommerens planlagte kartlegging omfatter et område på cirka 70.000 kvadratkilometer, og dekker deler av Det norsk-danske sedimentbasseng, samt Viking-, Stord- og Egersundbassengene.

Prosjektet finansieres av NGU og Oljedirektoratet i samarbeid med Bayerngas, ConocoPhillips, Det norske oljeselskap, Lundin, Noreco, Statoil, Total og Wintershall.

Mange muligheter

FlymålingerNY RUNDE: Et Piper Chieftain fly fra Fly Taxi Nord brukes til de geofysiske flymålingene i Nordsjøen.- En slik kartlegging handler først og fremst om målinger av variasjoner i jordas magnetisme. Her kan vi blant annet granske hvordan de store forkastningssystemene i området var aktive under bassengdannelsen i Nordsjøen, forteller Olesen.

I tillegg kan kartleggingen fastlegge utbredelsen av kvartære sandkanaler og gangintrusjoner fra perm-trias tid for cirka 250 millioner år siden. Forskerne ønsker gjennom prosjektet også å karakterisere gneisunderlaget med hensyn på bergartstype og eventuell dypforvitring.

Olje- og gassressursene stammer fra sedimentbasseng med høyt innhold av organisk materiale. Her har oljen utviklet seg, vandret ut og samlet seg i porøse reservoarbergarter i nærheten.

Radioaktivitet

- Kystområdene mellom Mandal og Sunnfjord vil dessuten bli dekket med et fly fra Fugro Airborne Surveys i Johannesburg, som har spektrometer i tillegg til magnetometer. Dermed kan vi også måle radioaktiv stråling og beregne innholdet av de radioaktive elementene kalium, uran og thorium i berggrunnen. Det innebærer at vi kan beregne varmeproduksjon i gneisunderlaget, noe som igjen gir muligheter for å modellere temperatur i sedimentbassengene nær kysten. Både modning av kildebergart og kvalitet av reservoarbergartene er avhengig av temperatur i bassengene, fastslår Odleiv Olesen.

- Vi kan også undersøke mulighetene for geotermisk energi i berggrunnen. På land kan kartleggingen i tillegg brukes i planlegging av nye tunneler, i leting etter nye mineralforekomster og til å vurdere radonfare.

Forskerne sammenstiller sine geofysiske data med geologiske og geokjemiske data. - Gjennom tolkning får vi fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter, forteller Odleiv Olesen.

25-årsjubileum

Det første databasesystemet for tyngdemålinger ble tatt i bruk den 27. mars 1985, som en prosjektoppgave ved Trondheim Ingeniørhøyskole (TIH). Databaser for fly- og helikoptergeofysikk kom i henholdsvis 1989 og 1991, selv om målingene fra fly startet så langt tilbake som i 1959.

Odleiv Olesen understreker at NGU kontinuerlig arbeider med å bedre datakvaliteten ved reprosessering av eldre datasett og innsamling av nye data. Etter avtale med Oljedirektoratet og Statens kartverk har NGU det nasjonale ansvaret for å arkivere magnetiske data og data fra variasjoner i tyngdekraften, gravimetri, for både fastlandet og havområdene utenfor. Dataene er tilgjengelige på internett. 

- I dag har vi moderne utstyr for tyngdemålinger på bakken, og for fly- og helikoptermålinger av magnetfelt, radioaktiv stråling og elektrisk ledningsevne. Det siste året har vi automatisert datainnsamlingen og dermed økt kapasiteten på den flymagnetiske kartleggingen, sier Odleiv Olesen.

Landkartlegging

NGU ønsker også å gjennomføre flymålinger over land i Nord-Norge. Det nordlige Skandinavia er et av verdens rikeste geologiske områder.

- Ressurspotensialet tilsier at Norge må legge større vekt på geologisk kartlegging, som et fundament for økt prospektering, næringsutvikling og råvaresikkerhet, sier administrerende direktør Morten Smelror ved NGU.

Områdene som kan bli prioritert i årene framover er indre Finnmark, kystsonen i Vest-Finnmark, kystsonen i Vest-Troms, deler av Lofoten-Vesterålen og Rombak-Ballangen-Tysfjord-områdene i nordlige Nordland. Et kartleggingsprogram i denne størrelsesordenen omfatter cirka 50.000 kvadratkilometer.