14. juni 2013

Ny rekord i norsk bergindustri

Den norske bergindustrien omsatte i fjor mineralske råstoffer for hele 12,7 milliarder kroner. Cirka 60 prosent av produksjonen endte utenlands, viser ferske tall fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning.

BlokksteinNATURSTEIN: North Sea Stone industry driver blokksteinproduksjon i Sirevåg i Eigersund kommune i Rogaland. Foto: Aleksandra Jurus

Det er ny rekord for produksjon og omsetning av mineralske råstoffer. Gammel rekord var fra året 2011 på 12.5 milliarder kroner. Oppgangen siste år på 0,2 milliarder kroner i 2012 skyldes økende behov for jern, pukk og titanoksyd både nasjonalt og internasjonalt, mens spesielt kull, kvarts og olivin har merket redusert salg og endringer i markedet.


     

Det er langs kysten i distriktene verdiene i stor grad skapes. Cirka 6000 sysselsatte fordelt på 880 bedrifter tok ut hele 98 millioner tonn mineralske råstoffer i 2012. Hver innbygger i Norge bruker 13 tonn med mineraler til innenlandsk forbruk. De viktigste fylkene etter omsetning er Rogaland, Møre og Romsdal, Finnmark, Nordland og Vestfold. I tillegg er omsetningen fra Svalbard som er den femte største.

Eksport

Jern, kalkstein, pukk, kull, ilmenitt, larvikitt og olivin og er de viktigste eksportproduktene. Eksportverdien har gått ned noe fra 7,5 til 7,4 milliarder kroner siste år til tross for gode priser på jern og større produksjon i Kirkenes hos Sydvaranger Gruver AS. 

Årsaken til endringene i eksporten er også at kullproduksjonen på Svalbard er kraftig redusert og trolig vil fortsette å minke over flere år. Store Norske-konsernet eksporterer nå kull for 0,8 milliarder kroner (1,6 milliarder kroner i 2011). Eksporten av jern, pukk, kalkstein, titanoksyd og blokkstein/larvikitt har gått noe opp siste år.

De siste 30 årene har det vært en betydelig strukturendring i næringen, men vi ser at både omsetningen og eksporten endrer seg hvert år avhengig av priser og behov både i Europa og på verdensmarkedet.

Økonomisk vekst

Generelt sett har produksjonen av industrimineraler vært den samme de siste ti årene helt til 2009 hvor den gikk ned til 2.4 milliarder kr, men er nå gått ned til 2.2 milliarder kroner. Produksjonen av metaller har økt i samme periode og var det siste året på 3 milliarder kroner.

Den sterke prisveksten den siste tiden, spesielt i byggebransjen, har ført til en rekordhøy produksjon av pukk og grus de siste to årene. I 2011/12 fikk byggebransjen en rekke nye prosjekter som medførte en betydelig økning i omsetningen til 5,2 milliarder kroner i 2012. Eksporten av pukk har også økt

betydelig de siste to årene, 22,6 millioner tonn siste år til en verdi på 1,2 milliarder kroner. Tyskland, Nederland, Danmark, Polen og Baltikum er blitt de viktigste markedene av norske steinmaterialer til veg og betongformål.

De siste års fokus på mineralressurser også innenfor Europa i EU-sammenheng og et økt behov for lete- og undersøkelsesaktivitet i nordområdene, har ført til en økning i behovet for geofaglig kunnskap om hvor og hvordan de økonomiske mineralressursene opptrer.

Framtidsutsikter

Produksjon av jern både fra Rana Guber AS og fra Sydvaranger Gruve AS vil trolig få den største veksten i produksjon og omsetning de neste årene.

I tillegg har Norge også sine særegne mineralressurser; som industrimineralene kalkstein til papirindustrien, nefelinsyenitt og olivin, malmene ilmenitt og rutil, natursteinene larvikitt og anortositt med fargespill, samt pukk til veg og betongformål av meget god kvalitet, blant annet fra devonske sandsteiner, gneiser og hvit anortositt.

Dette er ressurser som ikke er lett tilgjengelige ellers i Europa. I løsmasser og fast fjell finnes det i Norge i dag kjente mineralressurser til en potensiell verdi av mer enn 2500 milliarder kroner, fastslår NGU i tre NGU-rapporter som kom ut siste år. NGU vil fortsette å beregne mer nøyaktige in situ-verdier på mineralressurser.

Interessen for prospektering i Norge var økende fra 2009 til 2012. For 2012 er det samlet inn data fra alle produsentene som viser at de har brukt cirka 85 millioner kroner på leting/prospektering etter nye ressurser for alle typer mineralforekomster i drift. I tillegg kommer 38 millioner kroner som NGU har brukt på kartlegging i Nord-Norge i 2012, samt investeringer fra norske og utenlandske prospekteringsselskapers letevirksomhet.

Årlig statistikk

Mineralstatistikken er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Fra 2010 må produsentene i følge Mineralloven sende inn driftsrapport med opplysninger om siste års produksjon og salg av produkter. Før var dette frivillig for de fleste produsentene. Innsamlingen av data fra bedriftene ble avsluttet 14. mai 2013. Statistikken ligger på nettet både til NGU og Direktoratet for mineralforvaltning, som Publikasjon nr. 1 2013.

Verdier 2012RÅSTOFF: Verdien av de viktigste mineralressursene produsert på land i Norge i 2012.

FAKTA:

Bergindustrien omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Næringen skiller mellom fem grupper råstoffer:

  • Industrimineraler (bl.a. kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt).
  • Naturstein (bl.a. larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein).
  • Byggeråstoffer (sand, grus, pukk, kystsikringsstein og leire).
  • Metalliske malmer (jern, nikkel, ilmenitt/titan og molybden).
  • Energimineraler (steinkull og torv).

Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten bruk av mineraler, for eksempel jern til stål, kalkstein til sement og papir, pukk til veier, sand til betong, steinkull i metallurgisk industri og som energiråstoff. Hver nordmann bruker 13 tonn mineraler årlig, av dette er pukk og grus 12 tonn.