En rekke jern-titan-vanadium-forekomster i Møre og Romsdal er i løpet av de to siste årene blitt detaljert undersøkt og kartlagt i et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen og Norges geologiske undersøkelse (NGU).
- Vanadium og titan står på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler i Europa, blant en rekke andre råvarer med høy forsyningsrisiko og stor økonomisk betydning, opplyser seksjonsleder Kari Aslaksen Aasly ved NGU.
- Myndighetene har bedt oss om å prioritere kartlegging av områder hvor det kan finnes kritiske mineraler eller metaller i Norge. Derfor er dette arbeidet viktig, understreker hun.
10 mil bredt «belte»
NGU-forsker og geolog Kerstin Saalmann har, sammen med flere kolleger, de to siste årene gransket jern-titan-vanadium-mineraliseringene i Møre og Romsdal; fra Tingvoll-Raudsand i øst og i et «belte» på nærmere 10 mil vestover mot Sjøholt.
- Dessverre ser vi at dagens kjente ressurser er små og ligger spredt, sier Saalmann.
- Likevel mener vi at forekomstene samlet sett kan representere en betydelig ressursbase knyttet til endrede markedsforhold og framtidig etterspørsel. Det kan også være aktuelt å skaffe seg mer informasjon om framtidige muligheter gjennom kjerneboring.
Undersøkelsene er nå presentert i en ny rapport og i et nytt sammenstilt kart i målestokk 1:50.000. - Dette gir en god oversikt over forekomstene, og gir industri og forvaltning et grunnlag for bedre arealplanlegging og for gode vurderinger av framtidige investeringer i området, påpeker Saalmann.
Geologisk historie
Forskerne har i sin rapport også beskrevet når og hvordan mineraliseringene fant sted. De mener at jern-titan-vanadium-forekomstene i området ble dannet i to omganger; en for cirka 1650 millioner år siden og en for cirka 1470 millioner år siden.
Ved begge anledninger trengte smeltede bergarter - magma - fra dypet oppover i jordskorpen og størknet i eksisterende bergarter; det geologene kaller en intrusjon.
Geokjemiske analyser viser at mineralene er magmatiske og stammer fra de samme magmaene som i sin tid dannet vertsbergarten gabbro. - Sjøholt-malmen vest i «beltet» skiller seg fra de andre sonene med høyere titaninnhold, noe som kan indikere en egen malmdannende hendelse akkurat her, mener forskerne.
Lang erfaring
Historisk er det Raudsand i Molde kommune som har stått for drift på jernmalm i Møre og Romsdal. Selve AS Rødsand Gruber ble stiftet i 1910 samtidig som anrikningsanlegget ble etablert. På det meste produserte gruven 120.000 tonn magnetittkonsentrat per år, med 65 prosent jern og 0,5 prosent vanadium, før den ble vedtatt avviklet i 1981.
Geologene som nå har arbeidet i området har alle lang erfaring med kartlegging, i tillegg til spesialkompetanse på geokjemi, aldersbestemmelse, tektonikk og strukturgeologi, omdanning av bergarter og mineraliseringer.
Her har de registrert observasjoner i bart fjell, gjort diverse målinger, tatt prøver for tynnslipundersøkelser, geokjemiske analyser og aldersdatering. I tillegg er det undersøkt noen gamle borkjerner fra Raudsand, Heindalen og Meisingset, som alle er lagret i Nasjonalt Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Trøndelag.
- For Møre og Romsdal fylkeskommune understøtter denne kartleggingen også andre viktige forvaltningsoppgaver, som samfunnsplanlegging, miljø, naturvern og turisme, påpeker NGU-forsker Kerstin Saalmann.
Referanser:
NGU-rapport 2025.020: Fe-Ti(-V)-mineraliseringene i Møre-Romsdal-beltet
NGU-rapport 2025.021: Geologien i Møre og Romsdal, Fe-Ti(-V)-beltet: Beskrivelse til berggrunnskart M 1:50 000
Temahefte: Geologiske ressurser i Møre og Romsdal
- Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Møre og Romsdal fylkeskommune inngikk i mai 2022 en treårig samarbeidsavtale om kartlegging av geologiske ressurser i fylket.
- Avtalen omfattet undersøkelser av mineralpotensialet for jern, titan, vanadium og andre mineralske ressurser, vurdering av muligheter for geotermisk energi og eksportrettet pukkproduksjon, kartlegging av geologisk arv for blant annet reiselivet, samt geokjemiske undersøkelser. Geofysiske målinger fra helikopter startet allerede sommeren 2022.
- Avtalen hadde en samlet verdi på 15 millioner kroner, hvor utgiftene ble fordelt med 7,5 millioner kroner på hver part.
