6. mai 2015

NY METANKILDE OPPDAGET I ARKTIS


Resrvoaret med abiotisk metan er oppdaget i Framstredet mellom Grønland og Svalbard.
Et reservoar av abiotisk metan har blitt oppdaget i Polhavet. Det betyr at det er mer av klimagassen fanget under havbunnen enn man tidligere trodde.
NGU-forsker Jochen Knies.
NGU-forsker
Jochen Knies.

NGU-forsker Jochen Knies har deltatt i teamet som lokaliserte reservoaret, og som har beskrevet det i det internasjonale tidsskriftet Geology.

I motsetning til vanlig metangass, som dannes ved nedbryting av organisk materiale, blir abiotisk metan dannet av kjemiske reaksjoner i havbunnsskorpen. Denne forekomsten av abiotisk metan ble oppdaget på Knipovichryggen, som er en ultrasakte spredningsrygg i Framstredet mellom Grønland og Svalbard.

Funnet tyder på at abiotisk metan kan være en viktig bidragsyter til dannelsen av store mengder av gasshydrater i Polhavet.

I følge Oljedirektoratet, kan gasshydrater være en kilde til energi.

Funnet i Polhavet, kan også ha betydning for videre klimaforskning i Arktis. 

Ubeskrevet

I følge en artikkel fra Cage - senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima - er dette en tidligere ubeskrevet prosess for dannelse av hydrater.

— Det er anslått at opptil 15 000 gigatonn av karbon er lagret i form av hydrater i havbunnen, men dette anslaget tar ikke høyde for abiotisk metan. Så det er sannsynligvis mye mer metan lagret på denne måten enn vi trodde, sier CAGE-direktør og medforfatter Jürgen Mienert.

Ønsker å bore

Reservoaret i Framstredet ble identifisert ved hjelp av høyoppløst 3D seismikk ombord forskningsskipet Helmer Hanssen. Forskerne ønsker å ta prøver av hydratene, ved å bore i sedimentene 140 meter under havets bunn. Knipovichryggen er det stedet det vil være størst mulighet til å få tatt slike prøver kan tas, og ett av to steder hvor det er faktisk mulig.

— Vi tror at prosessene som skapte denne abiotiske metangassen har vært svært aktive tidligere. Det er imidlertid ikke et veldig aktivt sted for metanutslipp i dag. Men tilgangen på hydrater i sedimentene kan gjøre det mulig for oss å analysere gasssammensetningen. Slik kan vi ta en nærmere titt på hvordan den abiotiske metanen ble dannet, sier Jürgen Mienert.

Prøver av gasshydrater fra havbunnen vil gi mer kunnskap om abiotisk metan. Men de må bores etter da de befinner seg 140 meter under havets bunn. Foto: Wikimedia Commons
Prøver av gasshydrater fra havbunnen vil gi mer kunnskap om abiotisk metan. Men de må bores etter da de befinner seg 140 meter under havets bunn. Foto: Wikimedia Commons