18. mars 2010

Ny kunnskap om bygningsmaterialer

Mer bruk av mikroskopi på steinaktige bygningsmaterialer har økt kunnskapen om historiske byggverk, betongkonstruksjoner og naturstein.
MIKROSKOPERING: Impregnert tynnslip fotografert i fluorescens med 800 år gammel mørtel fra Ryg kirke (øverst til venstre, bildebredde 1,7 mm), kombinert med EBSD-kart i italiensk marmor av Canaloni-typen fra Carrara (nederst til høyre, bildebredde 0,95mm). Merk de for kalsitt karakteristiske tvillingslameller ('striper') i begge bilder. (Foto: C.S. Engebretsen, UiO og K. Moen, NTNU)
- Restaurering av historiske bygg, for eksempel, krever solid kunnskap om materialene som ble brukt under byggingen. Innenfor læren om mineralene er mikroskopi i sterk vekst og et godt eksempel på geologi for samfunnet, sier forsker Maarten Broekmans ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Behov for varighet
Broekmans er gjesteredaktør for en nylig utgitt spesialutgave fra det niende Euroseminaret om bruk av mikroskopi på bygningsmaterialer, internasjonalt kjent som 9th EMABM. Han er svært tilfreds med bredden og kvaliteten i bidragene, som er trykket som en egen del av det prestisjefylte bladet Materials Characterization.

- Da sjefredaktør Chris Bagnall besøkte seminaret i Trondheim, ventet han seg seks-sju bidrag til Materials Characterization. I stedet inviterte han forfatterne til hele 27 bidrag, hvorav 21 nå er publisert i denne spesialutgaven på 251 sider, forteller en fornøyd Broekmans.

- Dette er anvendt mineralogi som vender seg direkte til samfunnets behov for varighet. Her handler det for eksempel om naturstein i katedraler og bruk av pålitelige materialer som grus og pukk i bruer av betong, påpeker Broekmans.

 

I Nidarosdomen

NIDAROS: Høyt oppe på et stillas i Nidarosdomen fikk deltagerne i 9th EMABM forklart om skader og utbedring på verdens eneste katedral i kleberstein. Ytterst til høyre Chris Bagnall og Maarten Broekmans. (Foto: Götze, TU Freiberg)

Det er halvannet år siden 60 internasjonale forskere var samlet i Trondheim for å utveksle kunnskap om mikroskopi på naturstein, betong og historiske bygningsmaterialer. Her fikk ekspertisen blant annet innblikk i det omfattende rehabiliteringsarbeidet i Nidarosdomen.

- Mikroskopering er viktig for å kvalitetssikre ny produksjon av bygningsmaterialer, for eksempel tilslagsmateriale og sement i betong. Den er også vesentlig når vi gransker nedbryting; forvitring eller skader i bruer, veger eller bygninger, og ikke minst for en forsvarlig rehabilitering av historiske bygg, understreker Broekmans.

Sporer forvitring
- Teknikkene er en av de mest velegnede metodene for å spore forvitringer, eller skader, i dybden. Vi kan bestemme materialets bestanddeler, sammensetning og avdekke viktige egenskaper som for eksempel porøsitet. Slik kan vi se om eventuelle sprekker skyldes påvirkning utenfra eller om det er en innbakt egenskap i selve materialet, sier NGU-forskeren.

- Selv om det 9th EMABM gikk spesifikk på mikroskopering (både optisk-, elektron- og annet), er det også mange andre teknikker som brukes til karakterisering av både nye og gamle, friske og skadde byggematerialer.

Etter 9th EMABM-suksessen er Maarten Broekmans blitt redaktør hos Materials Characterization, og nylig også hos et annen Elsevier-tidsskrift, nemlig Cement & Concrete Research.

Kontaktperson ved NGU:
Forsker Maarten Broekmans,
e-post: maarten.broekmans@ngu.no
tlf.: 73 90 41 52

Les mer:
10th EMABM (22.-25. juni 2005 i Paisley, Skottland)
www.ngu.no: Forskere gransker Elgeseter bru