Ny geologisk kartlegging i Barentshavet

INNSAMLING: Piper Chieftain flyet til Fly Taxi Nord klart for nytt tokt fra Tromsø lufthavn. Den magnetiske sensoren er montert i den hvite 'bomba' som slepes 70 meter under flyet. Foto: Odleiv Olesen

STORT: Området for årets innsamling vist med gul skravur. En stor del av det sørlige Barentshavet vil være dekket med moderne flymagnetiske målinger etter at årets feltsesong er avsluttet. Klikk på bildet for stor versjon.Norges geologiske undersøkelse (NGU) startet i mai årets kartlegging av berggrunnen i Barentshavet.

Fram til august-september skal piloter fra Flytaxi Nord i Tromsø, sørge for at måleinstrumentene skaffer NGU, Det norske oljeselskap, Eni Norge, Oljedirektoratet og StatoilHydro verdifull informasjon om geologien, og dermed om potensielle nye oljefelt.

Prosjektet har navnet BASAR - Barents Sea Aeromagnetic Remapping - og er finansiert av selskapene, NGU og Oljedirektoratet.

Nytt utstyr

På 1990-tallet fikk vi nytt og mer STRUKTURER: Utsnitt av fjorårets flymagnetiske kart viser både saltstrukturer og vulkanske bergarter i sedimentbassengene, i tillegg til store bruddsoner i de kaledonske dekkebergartene under bassengene. Klikk på bildet for stor versjon.følsomt utstyr for magnetisk kartlegging. Da startet vi arbeidet med å kartlegge berggrunnen i Norge på nytt. Siden 2006 har vi vært i Barentshavet – i år med nytt og enda bedre utstyr - utviklet av Janusz Koziel og Thomas Møller.

Målingene er nå automatiserte: Pilotene kan operere instrumentene fra cockpiten og kan fly uten folk fra NGU om bord. Dataene sendes til NGU etter hvert tokt.

Tromsø geofysiske observatorium, det tidligere Nordlysobservatoriet, gir opplysninger via Internett om de daglige magnetiske variasjonene. Kvalitetskontroll og styring av målingene blir gjort fra NGUs kontor i Trondheim.

Magnetiske forstyrrelser i nordlysbeltet skyldes utbrudd på sola og medfører vanligvis stopp i datainnsamlingen. Denne solflekkaktiviteten er nå på et minimum og en fjerdedel av de planlagte målingene er derfor allerede utført.

Geologisk kartlegging

Bergarter magnetiseres i større eller mindre grad av det jordmagnetiske feltet og gir derfor variasjoner i feltet. Ved å tolke variasjonene, kan en identifisere bergarter med forskjellig magnetisering i dypet.

I den første flymagnetiske kartleggingen på norsk sokkel på 1960- og 70-tallet var man interessert i dybden ned til magnetisk grunnfjell og opptreden av vulkanske bergarter. På 1990-tallet var følsomheten på magnetometrene og nøyaktigheten på navigasjonen blitt vesentlig bedre og NGU begynte en rekartlegging av sokkelen.

Det er nå mulig å kartlegge strukturer inne i selve sedimentbassengene, som for eksempel forkastninger, sandkanaler, tynne vulkanitter og saltdiapirer.

NGU fløy for nøyaktig 50 år siden de første flymagnetiske målingene i Norge med instrument fra USGS, NGUs søsterorganisajon i USA. Instrumentet hadde tidligere vært brukt for leting etter ubåter under andre verdenskrig. Fra 1959 har NGU hvert år utført geofysiske målinger fra fly eller helikopter for å kartlegge berggrunnen på land og sokkel og dermed bidra til leting etter petroleum på sokkelen og mineralske ressurser på land.

105.000 kvadratkilometer

Utgangspunktet for undersøkelsene i Barentshavet er et ønske om mer nøyaktig oppmåling av jordens magnetfelt. Sommerens målinger dekker et område på ca. 105.000 kvadratkilometer fra kysten av Nord-Troms og Vest-Finnmark i sør til 74 grader og 30 minutter nord, og mellom 15 og 24 grader øst. Dette området tilsvarer nesten en tredjedel av fastlands-Norges areal. Målehøyden er 230 meter over havoverflaten.

De nye flymagnetiske data vil erstatte de målingene som samlet ble utført i 1969. Dagens målinger utføres med vesentlig mer følsomme instrumenter og mer presis navigasjon og gir bedre informasjon om strukturer i gneisunderlaget, forkastningssystemer, størkningsbergarter og saltformasjoner.

Sammenstilling av magnetiske målinger med tidligere innsamlede data, slik som seismiske, gravimetriske og elektromagnetiske data, har vist seg spesielt nytting for å framskaffe verdifull og forbedret informasjon om geologien i området. Tolkningene utføres av NGU-forskerne Marco Brönner og Laurent Gernigon.

Varmeproduksjon

En inndeling i hovedbergartene i grunnfjellet hjelper blant annet til å forstå varmeproduksjonen under havbunnen. Varmestrøm og temperatur i berggrunnen har betydning for tidspunktet for "modning" av olje og gass og kvaliteten på reservoarbergarten. Slik kunnskap er derfor avgjørende for å kunne vurdere mulighetene for funn av olje og gass.

Målinger av store temperaturvariasjoner i berggrunnen på fastlandet gjør at det er naturlig å anta tilsvarende variasjoner under sedimentbassengene Barentshavet.

I praksis betyr det at den nye kunnskapen kan brukes til å gi en mer presis oljeleting, noe som er av stor interesse også for samarbeidspartnerne i BASAR-prosjektet.