Norges eldste sandkorn er inspirasjon til deler av RBKs nye drakt

Image
RBK-spillerne Carlo Holse og Ina Kamilla Vårhus sitter smilende i en trapp med hjemmedrakten for 2023 på. Den er svart og hvit med brune krage og litt brunt på siden.
RBK-spillerne Carlo Holse og Ina Kamilla Vårhus er godt fornøyde med sin nye hjemmedrakt som henter inspirasjon fra geologi og sand. Foto: Rosenborg/Adidas.
Den lysebrune fargen på kragen og på siden på RBKs nye hjemmedrakt for 2023, henter inspirasjon i det eldste sandkornet som er funnet i Norge. – Siden sandkornet ble funnet i Melhus i Trøndelag, var dette en naturlig knagg å henge drakten på, forteller Stian R. Moursund som er RBKs salgs- og markedssjef.

Mange likheter mellom sandkorn og fotball

- Fotballen er jo spilt på mye grusbaner og Rosenborg sin spede start i 1917 var på en grusbane. Ett sandkorn er ikke så mye alene, men sammen med andre sandkorn, så kan det bli til noe stort. Med tiden kan de sandkornene bli til sandstein og deretter omgjøres til både skifer og gneis. Da har du noe steinhardt å bryne deg på – akkurat slik som Rosenborg skal være, utdyper Moursund videre. 

Han trekker fram klubbens supportere som viktig for at RBK skal kunne komme tilbake til storhetstiden med Champions League spill og årlige seriegull.

- Som våre supportere synger, «Sammen kan vi oppnå alt». Derfor er det sandfarge på drakten vår i år.  

Sandkornet funnet pga. sammenstøt mellom Norge og Grønland

Image
David Roberts sitter på huk og ser på gamle sandkorn ved en bro på Hølonda.
Her finner David Roberts sandsteinen som inneholder Norges eldste sandkorn. Foto: NGU.
Image
Nærbilde av Norges eldste sandstein som har mange grå prikker og litt brun farge.
Sandsteinen hvor Norges eldste sandstein ble funnet. De små sandkornene blir analysert med laser ved NGUs laboratorier. Foto: NGU.

- Det er morsomt at arbeidet vi gjør kan være til inspirasjon også utenfor geologi og forskning, sier NGU-forsker Trond Slagstad.  

Slagstad og forskerkollega David Roberts fant Norges eldste sandkorn som er 3,63 milliarder år gammelt. Det ble funnet på Hølonda rundt 50 km sørvest for Trondheim i 2013. Hølonda er et tidligere sogn og kommune som i dag er en del av Melhus kommune.

-Vi vet at kontinentalplatene der Norge og Grønland ligger i dag, tørnet sammen for ca. 400 millioner år siden. Store mengder jordskorpe som tilhørte den grønlandske platen ble liggende igjen i Norge. Vi finner mange spor etter det her i Trøndelag, uttalte Slagstad i et intervju med Aftenposten i 2013.

Faktaboks – Hvordan finner vi alderen til et sandkorn?
  • Sand dannes ved erosjon av ulike bergarter, og består av mineralkorn fra disse bergartene. Blant de vanligste mineralene finner vi kvarts og feltspat. Disse mineralene har vi ingen metoder for å bestemme alderen på.

  • Men blant alle kvarts- og feltspatkornene finner vi også korn av et mineral kalt zircon. Zircon er på mange måter geologenes hellige gral fordi man relativt enkelt kan måle hvor gamle slike zirconkorn er. Dette skyldes at zircon inneholder noe uran.
  • Uran er radioaktivt, og brytes ned til bly med konstant hastighet. Denne nedbrytningen av uran til bly fungerer med andre ord som en klokke, omtrent som når sand renner fra en halvdel av et timeglass ned i den andre.
  • Zirconkornet fra Hølonda kommer fra en grovkornet sandstein, som ser ut til å være en slags grusavsetning, antakelig avsatt i ei elv.
  • Kornet ble, sammen med ca. 100 andre zirconkorn fra samme prøve, støpt inn i epoxylim. Klossen med epoxylim og zirconkorn ble deretter lagt inn i et instrument som består av en laser og et massespektrometer. Laseren bruker vi til å skyte et lite krater i hvert enkelt zirconkorn.
  • Materialet fra dette krateret transporteres videre til massespektrometeret hvor vi måler mengden av uran og bly i kornet–vi ”leser av klokka”. Kornet fra Hølonda er bare 0,1 mm stort, men med en kraterdiameter på bare 0,035 mm er det mer enn stor nok til å analyseres.

Kobber i Midt-Norge og marmor i Fauske skyldes sammenstøtet

Image
Illustrasjon av at den kaledonske fjellkjeden går fra Vestlandet og helt opp til Finnmark.
NGUs kart illustrerer hvordan den kaledonske fjellkjeden strekker seg fra Vestlandet helt til Nord-Norge.

Dette sammenstøtet har sørget for at det finnes viktig mineraler i Norge.

- Langs det som i dag er norskekysten ble det da presset opp en høy fjellkjede, ikke ulik dagens Himalaya. At det i dag finnes kobber i Midt-Norge, og er marmor i Fauske skyldes sammenstøtet med Grønland, forklarte Slagstad i intervjuet med Aftenposten.

Les også:

Nyhetsarkiv