Norge har store mineralressurser verden trenger for den grønne og digitale omstillingen. Skal vi utnytte disse ressursene på en bærekraftig måte, kreves mer målrettet forskning og utvikling. Det kommer fram i Forskningsrådets ferske anbefalinger til Nærings- og fiskeridepartementet.
NGU kartlegger Norges geologi og har en viktig rolle tidlig i verdikjeden.
- For NGU er muligheten for nyskapende geologisk forskning noe både vi, universitetene og industrien har etterlyst i mange år. Geologisk rettet forskning vil gi ny forståelse og kunnskap om norsk geologi og norske mineralressurser. Vi håper anbefalingen følges opp med forskningsmidler og ser frem til å bidra i fremtidige forskningssamarbeider, sier Henrik Schiellerup, avdelingsdirektør for ressurser og miljø ved NGU.
Anbefalingene fra Forskningsrådet støtter Norges ambisjon om å bli «verdens mest bærekraftige mineralnasjon og en stabil leverandør av kritiske mineraler til egen industri, EU og alliertes verdikjeder».
– Mineraler er avgjørende for sikkerhet, lavutslipp og digitalisering, og har økende strategisk betydning globalt. Vi anbefaler i rapporten en strategisk og langsiktig FoU-satsing på landbaserte mineraler, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, i en pressemelding.
Mer kunnskap gjør Norge mer attraktiv for industrien
Anbefalingen, som ble presentert under Arendalsuka, gir en detaljert gjennomgang av FoU og kompetansebehov knyttet til kartlegging, mineralundersøkelser, utvinning og verdikjedebygging, samt en oversikt over kritiske hensyn og aktuelle dilemmaer næringen står overfor.
- Det er ingen tvil om at vi i Norge har forutsetninger for å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, sa Kari Aslaksen Aasly, seksjonsleder for mineralressurser ved NGU, i panelsamtale med Forskningsrådet på Arendalsuka.
Hun pekte på at Norge i dag er Europas største produsent av grafitt, olivin og titanmineraler, og at potensialet er langt større, med flere dokumenterte forekomster som kan få stor internasjonal betydning.
- Forskningsbasert kartlegging i offentlig regi bidrar til risikoavlastning i mineralnæringen og gjør Norge mer attraktiv for de nasjonale og internasjonale leteselskapene, sier Aslaksen Aasly.
-Vi har kompetanse og erfaring å bygge videre på, vi har et lovverk og en offentlig forvaltning som sikrer at vi kan gjøre ting ansvarlig. Men hele Norge er ikke ferdig kartlagt, og vi forventer at ressurspotensialet er enda større enn det vi vet i dag.
- Kartlegging og tolkning av mineralsystemer: Utvikling av bedre metoder og teknologi for å identifisere og forstå mineralforekomster, inkludert bruk av kunstig intelligens.
- Økt ressursutnyttelse: Bedre utnyttelse av mineralforekomster og overskuddsmasser for å redusere miljøpåvirkning og øke lønnsomhet.
- Bærekraftig teknologi: Utvikling av elektrifiserte, automatiserte og digitale løsninger for gruvedrift og oppredning med lavt miljøavtrykk.
- Sumvirkninger på natur og miljø: Økt kunnskap om hvordan mineralaktiviteter påvirker naturmangfold, reindrift og økosystemer samlet sett.
- Kompetanse i offentlig sektor: Styrking av forvaltningens evne til å håndtere konsesjonsprosesser og bærekraftig arealbruk.
- Innovative deponi-løsninger: Utvikling av miljøvennlige og effektive metoder for håndtering av avgangsmasser og etterbruk av arealer.
