- Vi har dokumenterte forekomster som kan få stor internasjonal betydning. Norge har kompetanse og erfaring å bygge videre på – og vi har et lovverk og en forvaltning som gjør at vi kan gjøre ting ansvarlig.
Det sa Kari Aslaksen Aasly, seksjonsleder for mineralressurser ved NGU, i panelsamtale på Arendalsuka. Sammen med forskerkolleger fra NTNU og SINTEF, beredte de kunnskapsgrunnlaget som en ny, bærekraftig landbasert mineralindustri skal bygges videre på.
-Norge kan ta lederplass i mineralkappløpet, det har vi allerede i dag – og vi kan bli bedre. Vi har i dag en stor mineralindustri, blant annet er vi faktisk Europas største produsenter av grafitt og silisium, sa Aasly.
Store muligheter for bærekraftig mineralindustri
De rike forekomstene i Norge henger sammen med geologiske prosesser millioner av år tilbake i tid, og som har etterlatt Norden med verdifulle mineralressurser for dagens teknologiske løsninger. Men fortsatt gjenstår et stort kartleggingsarbeid for å få samme oversikt som våre nordiske naboer.
- Vi forventer at det norske ressurspotensialet på land er enda større enn det vi allerede vet om, sa Aasly i panelet.
Tall fra Direktoratet for mineralforvaltning viser at det har blitt tildelt mer enn 1200 nye bergrettigheter i 2024, mot 400 i 2022. Private leteselskap benytter blant annet NGU sine data til å målrette undersøkelsene sine.
- At det investeres såpass mye privat kapital på leting og undersøkelser i Norge er en god bekreftelse på mulighetene som det private ser i Norge, understreker Aasly.
Les også: Fensfeltet satt på Europa-kartet: Største forekomst av sjeldne jordarter
En krevende vei til mål
Bak mulighetene for ny, bærekraftig industri og verdiskaping hviler et tungt geopolitisk bakteppe. Det internasjonale energibyrået IEA har anslått at verdens behov for kritiske mineraler og metaller vil syvdobles innen 2050. Årsaken er den store omstillingen fra fossil energi til grønne, fornybare løsninger og batteriteknologi. En elbil alene trenger seks ganger så mange kritiske mineraler som en tradisjonell bensinbil.
I dag er Kina dominerende produsent av kritiske mineraler og metaller, men det globale handelssystemet er under press. USAs Inflation reduction act (IRA) og EUs Critical Raw Material Act, stiller strenge krav til bærekraftige og etiske verdikjeder som vanskelig kan dokumenteres med dagens forsyningskjeder. Det betyr at både Europa og USA søker nye leverandører som kan utvinne og gjenvinne de kritiske råvarene på en ansvarlig måte.
- Det er ingen tvil om at vi trenger flere kritiske mineraler, det er ingen tvil om at Kina er totalt dominerende på dette feltet og det er heller ingen tvil om at det er stor motstand mot gruvedrift i vesten, sa O. Sandvik (Ap), statssekretær ved Nærings- og fiskeridepartementet til panelet.
Han minnet om handelshistorien som har ledet til dagens råvaresituasjon, der titusener barnearbeidere står bak utvinning av kobolt i land som Kongo. I dag er kobolt en viktig råvare til batterier.
- Vi må ta innover oss at etter at Kina trådte inn på verdensmarkedet, globaliseringen og den internasjonale arbeidsdelingen kom, så outsourcet vesten forurensende industri, og gruvedrift, til lav- og mellomkostland. Vi har fortsatt økt forbruket av de samme råvarene. Vi har senket karbonutslippet, de har økt dem, og vi bruker like mye, påpekte Sandvik.
Inflation Reduction Act (IRA) utgjør den største klima – og energisatsingen i USA noensinne. Det vil utløse enorme investeringer i fornybar energi- og nullutslippsteknologi som vil kreve mer mineraler og økt handel på energisiden med Europa.
Critical Raw Materials Act (CRMA) trådte i kraft i EU i 2023 og har som mål å øke forsyningssikkerheten og robustheten I EUs energisystem, herunder tilgangen på kritiske råvarer.
