18. mars 2010

Nobelprisvinner til NGU

Kun en nordmann gjennom tidene har fått Nobelprisen i fysikk. Det er Ivar Giæver, som i 1973 fikk den for sitt arbeid med såkalte superledere. Mandag 24. mars kan du høre Ivar Giæver holde foredrag ved NGU.
Ivar Giæver, som vant Nobelprisen i fysikk i 1973, holder foredrag ved NGU 24. mars 2003.

Ivar Giæver ble født i Bergen i 1929, vokste opp på Toten, ble utdannet fra Norges Tekniske Høyskole i Trondheim i 1952, og har mesteparten av sitt voksne liv oppholdt seg i USA. Han er i dag professor ved Rensselaer Polytechnic Institute i New York. Nå kommer han på besøk til Norge, og vil holde foredraget "Discovery of superconducting tunneling" i Knut S. Heiers konferansesenter ved NGU mandag 24. mars kl. 13.00. Foredraget tar for seg forskningen som ga han Nobelprisen, og er åpent for alle interesserte.

I 1973 fikk Giæver Nobelprisen i fysikk sammen med Leo Esaki fra Japan og Brian David Josephson fra England. Giæver hadde da i mange år forsket på superledere, og det var hans arbeid som student i årene 1958 til 1960 som senere resulterte i Nobelprisen. For å gjøre en tilnærming til Giævers oppdagelse i fysikkens verden, kan du her lese hvordan han selv uttykte det i sitt Nobelprisforedrag:

Kort forklart:
"Dersom du tar en tennisball og kaster den mot en vegg, vet du at den helt sikkert vil sprette tilbake. Fysikkens klassiske lover vil fortelle deg det. Men dersom du vil være litt mer hemmelighetsfull og virkelig helt korrekt, vil de mer fundamentale lovene i fysikk, de kvantemekaniske lovene, fortelle deg at tennisballen kanskje kunne gå rett gjennom veggen og komme til syne på den andre siden. Nå er det slik at dette i praksis aldri ville kunne skje med et så stort objekt som en tennisball. Sannsynligheten er uendelig liten, selv om du hadde holdt på med det ustanselig siden begynnelsen av vårt univers.

Det som de kvantemekaniske lovene forteller oss er at dersom du benytter veldig små partikler, som elektroner, kan dette skje ganske ofte. Dersom du har elektroner i ett metall og elektroner i et annet metall og lar disse metallene komme svært nær hverandre, adskilt med en uhyre tynn "vegg", kan elektronene gå fra et metall til det andre selv om de ikke berører hverandre. Det er det som kalles "tunneleffekten", partikler som elektroner som går gjennom en "vegg" uten å etterlate seg et hull. Dette er helt umulig i følge klassiske lover, men kvantemekanikk forteller oss at dette kan gjøres. Dersom en gjør slike eksperimenter på riktig måte, vil en observere at dette skjer hele tiden, og at det er et ganske vanlig fenomen dersom du arbeider med veldig små "baller" som elektroner."

Pionér innen kvantemekanikk
Giævers oppdagelse innebar en bekreftelse av et kvantemekanisk fenomen som det altså ikke går an å gi en klassisk forklaring på. Kvantefysikken regnes av mange for å være vitenskapens nyttigste og viktigste teori, og det var mange pionerer med i utvikling og bekreftelse på ulike sider av kvantemekanikken. Giæver var en av disse aktørene.

Kvantefysikkens teknologiske anvendelser omgir oss i så stor grad at vi ikke lenger er oppmerksomme på dette. Eksempler er laseren som benyttes i CD-spilleren, transistoren som inngår i mikroelektroniske komponenter og datamaskiner bygget av dem. Vårt moderne informasjons- og kommunikasjonssamfunn ville antakelig ikke ha eksistert uten kvantefysikken. Det samme gjelder bruk av den medisinske MR-diagnostikken på de fleste sykehus, der en anvender såkalt kjernemagnetisk resonans.

Spennende person og foredragsholder
Gå ikke glipp av dette spennende foredraget. Ivar Giæver er velkjent for å krydre sine foredrag med selvironiske utsagn. For eksempel stilte han følgende spørsmål til seg selv under et tidligere foredrag: Hva kreves for å få Nobelprisen? Svaret han ga var som følger: "Alt du behøver å gjøre er å overbevise fem svensker"....

Kilde: Arne T. Skjeltorp, foredrag datert 17. nov. 2001.

Les mer om Ivar Giæver på disse sidene:
http://www.rpi.edu/~giaevi/
http://www.nobel.se/physics/laureates/1973/
http://www.nobel.se/physics/laureates/1973/giaever-bio.html
http://www.nobel.se/physics/laureates/1973/giaever-lecture.html
http://www.admin.uio.no/ia/web/arkitektur/IAs-webgruppe/fragmenter/giaever.html