12. februar 2016

Nidarosdomen mangler stein - NGU deltar i jakten


Det haster med å finne ny kleberstein, for å holde Nidarosdomen i Trondheim vedlike. Norges geologiske undersøkelse og Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider jobber derfor intenst med å finne nye klebersteinsforekomster.
Jakten på kleberstein til Nidarosdomen intensiveres. Det er bare én vinters forbruk igjen før lageret hos Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er tomt. Nå jobber NGUs geologer intenst sammen med katedralens steinhuggerne, for det haster med å finne nye klebersteinsbrudd.

I NGU-laboratoriets knuseri på Lade i Trondheim, står forskere og steinhoggere bøyd over kjerneprøver fra steinbruddet Dalhaugen i Mosjøen. Prøvene av kleberstein er tatt opp fra 80 meters dyp, og håpet er at de skal vise en stein som både kan la seg forme til flotte figurer på Nidarosdomens vegg, og samtidig holde seg i mange hundre år.

 - Steinen må ikke være for porøs, da tåler den ikke tiden. Men samtidig vil den være umulig å jobbe med hvis den er for hard, forklarer NGU-forsker Gurli Meyer.

- Vi har også hatt dårlig erfaring med stein som forvitrer, eller sementblanding som ikke slipper ut fukt og som gjør at dårlig stein blir stående og "sprenge" mot resten av murkonstruksjonen. Sånt blir det sprekker av, forklarer Rune Langås, som er fagleder ved Nidraos Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

.... og nå studeres steinprøvene nøye ved NGUs laboratorium
i Trondheim
I høst ble borkjerner hentet opp fra klebersteins-
forekomsten Dalhaugen i Mosjøen.....

                                Sammen med noen av NDRs steinhoggere, har forskere fra NGU vært på befaring ved klebersteinsbruddet i Mosjøen. Når hoggerne peker ut stein som er perfekt, er det geologenes jobb å finne ut hva det er ved de naturlige omgivelsene som gjør akkurat den steinen anvendelig. Vet man egenskapene, er det mulig å «gjenskape» funnet. 

Omfattende planer

I Nidarosdomen er behovet for restaurering åpenbart. Ekspertene i NDR har sett seg ut flere steder på kirka, hvor vegger, konstruksjoner og figurer må utbedres.

Men da må det altså komme på plass ny stein.

Korveggen på nordre side av Nidarosdomen er et typisk eksempel på skader som er oppstått på grunn av forvitring. De gulnede steinene er fra Grytdal ved Støren, og må byttes ut før det blir ytterligere skade på katedralen.

- Korveggen mot nord er satt sammen av kleberstein fra Grytdalen ved Støren, denne er helt rustet av forvitring. Rundt den såkalte «Kongeinngangen» mot Erkebispegården er vi allerede i gang med å bytte ut stein. Vi har med andre ord konkrete restaureringsplaner for mange år fremover, forteller fagleder Rune Langås ved NDR.

I laboratoriet på NGU studerer han en skisse over steinbruddet i Mosjøen. Nå handler det om å finne ut hvor stort og dypt bruddet kan være. Hvis steinkvaliteten viser seg å være bra nok, kan det vise seg å være redningen. Iallfall for noen år framover.

Fagleder Rune Langås ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og Gurli Meyer fra NGU diskuterer nye klebersteinsforekomster. 

Haster

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er landets eneste steinhogger-verkstedet i sitt slag. I tillegg til å sørge for at klebersteinskatedralen i Trondheim er i stand, har NDR et nasjonalt tattansvar for verneverdige bygninger i stein.

- Vi snakker om en sterk tradisjon her. Skal vi opprettholde den, må vi ha stein å jobbe med, sier Langås.

- Hvor mye haster det?

 - I dag har vi stein for én vintersesong til, så er det tomt. Det sier seg selv at vi har hastverk.

- Alternativet er å handle kleberstein fra kommersielle aktører, men da vet vi ikke hvordan steinen er tatt ut fra bruddet, og hvorvidt sprenging og hogging har påvirket kvaliteten. Vi ønsker å ha kontroll på hele prosessen fra brudd til kirke, sier Langås.

- Hvor aktuelt er det å importere kleberstein, fra f.eks Brasil?

- For oss er det et ikke-tema. Da vil vi ha enda mindre kontroll med kvaliteten på steinen, og hvorvidt den tåler vær og vind og temperatur i Trøndelag.

Viktig samarbeid

Inne i knuseriet på NGU fortsetter diskusjonen og vurderingene mellom geologer og steinhoggere. Vil klebersteinen fra Mosjøen være bra nok? Er det Dalhaug-steinen som skal pryde katedralen i Trondheim i årene som kommer?

- Da vi var på stedet, så vi en meget vel bevart inskripsjon på en stein med årstallene 1762-1778. Det skulle borge for at den holder lenge. Men vi ser at den kan være i hardeste laget, og er spent på konklusjonen, sier Gurli Meyer fra NGU.

Samtidig må logistikk og tillatelser undersøkes. Ved det aktuelle bruddet i Mosjøen er det allerede vei gjennom området, og både grunneier og kommune skal være positiv til at det hentes ut kleberstein til Nidarosdomen.

- Det er mange ting som skal på plass, og vi er strålende fornøyd med samarbeidet med NGU. Kompetansen som geologene her sitter på, er helt avgjørende for oss som skal finne riktig stein. Bare slik kan vi bevare Nidarosdomen for fremtiden, sier Rune Langås fra NDR.

Forskere og steinhuggere jobber sammen i jakten på ny stein til Nidarosdomen. Fra venstre: Jan Strand (NDR), Kari Aslaksen Aasly (NGU), Rune Langås (NDR), Jan Strand (NDR), Vegard Lund (NTNU), Jakob Keiding (NGU) og Gurli Meyer (NGU).