NGU-sjefen hyller norsk polekspedisjon

Forskningsekspedisjonen som Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen har gjennomført, er den første norske isdriftingen siden Fritjof Nansens berømte ekspedisjon på slutten av 1800-tallet. 30. august i fjor ble de to forskerne og deres luftputebåt satt ned på isen ved 87 20.7' N, 153 58.8' Ø. Midt i august i år ble de plukket opp igjen i Framstredet nordøst for Grønland.. Da hadde de drevet 19 000 kilometer med isen gjennom Polhavet.

- Innsatsen som de to forskerne har lagt ned er imponerende. Jeg er trygg på at resultatene fra ekspedisjonen vil bidra til å øke vår forståelse av geologien i Polhavet, sier Morten Smelror. Han har fulgt nøye med på toktrapportene som har kommet underveis, og har store forventninger til resultatene.

Grundig forskning

Gjennom året i isen har forskerne målt temperatur og saltinnhold i havvannet, varmetransport og havstrømmer, og atmosfærestråling. De har målt havdybde, og samlet inn seismikk over en samlet strekning på 1000 km. I tillegg har de hentet opp korte sedimentkjerner og prøver fra havbunnen.

Alt i en ramme av tilfeldig drift, under røffe forhold på is i stadig bevegelse. Ved to tilfeller ble leiren ødelagt og måtte bygges opp igjen.

Langt over forventning

Den undersjøiske fjellkjeden Lomonosovryggen, som ligger sentralt i Polhavet, var et av hovedmålene for turen. Mange svar er fremdeles ubesvarte rundt dannelsen av den spesielle fjellkjeden.

Ekspedisjonen drev over ryggen fem ganger i løpet av vinteren. Dermed kunne forskerne hente inn mange verdifulle data, og uttrykte etter ekspedisjonen at utbyttet ble «himmelhøyt over forventningene».

Mye å hente

NGU-sjefen understreker betydningen av å forstå miljøet og klimaforholdene i disse polområdene, og han tror Fram2014/2015-ekspedisjonen vil bidra sterkt for å øke kunnskapsnivået. Så langt har den norske forskningen på området vært beskjeden, og det er mye å hente.

- Vi trenger mer kunnskap for å sikre en god forvaltning av de nordligste havområdene. Norge har lagt ned en innsats for å tegne opp og sikre grensene for våre territoriale krav i nord for Svalbard og inn i Nansenbassenget (Eurasiabassenget), men ellers har vi vist liten interesse for forskning i Polhavet, sier Smelror.