Nå kan du studere posisjonen til strandlinja på deler av Østlandet gjennom de siste 11 600 årene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) presenterer nye kart, basert på omfattende feltarbeid og analyser.
Geologer og arkeologer mener at kartene vil være nyttige blant annet for naturforvaltning og kulturminner, samt for arealplanlegging og forståelsen av kvikkleireforekomster i regionen. De kan også brukes i undervisning og til formidling av naturhistorie.
- Kombinasjonen av sterk landheving og et oppstykket landskap gjør Sørøstlandet til det kanskje mest spennende området i Norge for å studere landskapsendringer fra siste istid til i dag, sier geolog Anders Romundset ved NGU.
Romundset og flere kolleger har publisert de nye resultatene i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Boreas.
Store landskapsendringer
En gang var Romerike ei havbukt, og like ved Holmenkollen er det funnet skjellbanker mer enn 220 meter over dagens havnivå.
- Det har skjedd mange og store landskapsendringer i denne regionen. For å kartlegge og tidfeste disse endringene har vi hentet inn kjerneprøver fra innsjøer, vann og myrer. Vi har analysert innsjøsedimentene og datert nær førti geologiske lagfølger fra indre deler av Oslofjorden og sørover til Raet i Vestfold. Dette har vi sammenstilt med resultater fra en rekke tidligere undersøkelser. De geologiske funnene er verifisert ved å sammenligne med dateringer fra mange arkeologiske lokaliteter som lå nær sjøen, påpeker Anders Romundset.
Slik har forskerne klart å rekonstruere de gamle strandlinjene - hvor de befant seg på ulike tidspunkt etter isavsmeltingen - og etablere en solid kronologi.
Ressurser og risiko
Forskerne har fastslått at brefronten brukte omtrent tusen år på å kalve tilbake fra Raet og nord til utløpet av Mjøsa. Nye data har gitt presise aldre for brefrontens «stoppesteder», for eksempel ved Ski og Svelvik, og ved Gardermoen og Minnesund.
- På Romerike utviklet det seg en fjord som gradvis ble grunnere og mer avstengt fra havet på grunn av landhevinga. Samtidig ble den hurtig fylt opp med breslam. Nettopp denne situasjonen ved istidas slutt skapte de geologiske forutsetningene for kvikkleireproblemene, både på Romerike og andre steder langs kysten i dag, forklarer Romundset.
Han understreker at detaljene i hvordan kystlandskapet utviklet seg i takt med isavsmeltinga, både i tid og rom, er viktige for å forstå hvor vi finner kvikkleire i dag. Isavsmelting og landheving har også hatt stor betydning for dannelsen av grusressurser og landbruksjord.
Samlet gjennom flere tiår
Det er et bredt sammensatt forskerteam som står bak arbeidet. Anders Romundset har ledet prosjektet i tett samarbeid med arkeolog Isak Roalkvam fra Universitetet i Oslo (UiO) og den pensjonerte geologen Rolf Sørensen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Med på laget er også NGU-forskerne Mikis van Boeckel og Fredrik Høgaas, samt Sørensens samarbeidspartnere gjennom mange tiår, pollenanalytiker Helge Høeg og geolog Kari Henningsmoen.
- Datasettene som er hentet inn gjennom flere tiår av de nå pensjonerte forskerne, sammenstilt med våre nye data, har samlet sett gitt ny og mer presis kunnskap om landskapsendringene under isens tilbaketrekking og den samtidige landhevinga. Det har vært svært givende og viktig for prosjektet å dra nytte av all kunnskapen og forståelse som seniorene besitter, sier Anders Romundset.
Detaljene trer fram
Han fortsetter:
- Det er et komplisert bilde som har falt på plass, både som følge av svært ujevn landheving og en kraftig skråstilling av de gamle strandnivåene. De nye kartene tar hensyn til både skråstillingen og til en ny tidsbestemmelse av isfrontens tilbaketrekking.
Resultatet er tidsbilder som viser en mengde detaljer, for eksempel tidlige skjærgårdslandskap som i dag ligger langt inne i Østfold og Vestfold, tidspunkter for når de ulike store innsjøene på sørøstlandet ble avsnørt fra havet, og utviklingen av Romerike fra en «ishavsbukt» til det gradvis ble tørt land.
Mennesker i miljøet
Havet har alltid vært viktig for mennesker i Norge. Arbeidet er dermed også et svært godt grunnlag for den arkeologiske forståelsen av samfunn i fortiden. Gjennom forhistorien har mennesker i kystområdene gjerne oppholdt seg nært sjøen. Havet har vært en kilde til ressurser, og sentralt for ferdsel og kommunikasjon.
- De nye rekonstruksjonene og kartene er av stor nytte for arkeologiske feltundersøkelser og for aldersbestemmelser av de gjenstandene arkeologene finner, understreker andreforfatter og arkeolog Isak Roalkvam.
Han peker på at den nye kunnskapen om isavsmelting og havnivåendringer på Østlandet er viktig for arkeologien på en rekke måter.
- Et konkret eksempel er hvordan de første menneskene som kom til dagens Norge fulgte isens tilbaketrekning. Også havnivået på denne tiden bidro til at landskapet de første menneskene møtte var helt annerledes sammenlignet med hvordan området ser ut i dag. Slik kan rekonstruksjonene bidra til en økt forståelse for både når, hvordan og hvorfor mennesker først kom til dagens Norge, sier Roalkvam.
- Pålitelige rekonstruksjoner av havnivåendringer er også viktig for vår forståelse av overgripende samfunnsendringer gjennom hele forhistorien. Det har også muligheter for å belyse viktige dimensjoner ved det enkelte levde liv i Østlandets forhistorie, sier han.
Slik så landskapet ut
Anders Romundset mener de nye kartene også bør ha stor interesse for folk flest i regionen:
– Det er mulig å zoome seg inn på ganske detaljert nivå og finne ut hvordan landskapet i ditt nærområde så ut på ulike tidspunkt under landhevinga. Kanskje den nærmeste åsen var ei øy i flere tusen år, mens dalsøkket ved siden av var et sund i fjorden, med gode fangst- og fiskeplasser? Når smeltet området der du bor fram fra isen? Kanskje drev isfjell forbi det som i dag er stuevinduet ditt ... Østlandet er rikt på spor fra den fjerne fortida, for eksempel i form av morenerygger, strandvoller, eller pløyespor fra isfjell.
NGU-forskeren håper også at kartene vil bli brukt i undervisning, helt fra barneskole til universitetsnivå.
- De forteller på en enkel måte om geologiske prosesser som har skapt forutsetningene for det naturgrunnlaget vi har i dag. De gir også en forståelse av hvordan naturlige prosesser forandrer landskapet over lengre tidsrom, og hvordan dette står i kontrast til dagens menneskeskapte endringer og inngrep. Forståelse av fortida er avgjørende for å kunne si noe om framtida, slik er denne kunnskapen evig aktuell.
Ref.: Anders Romundset m/fl.: Shoreline and deglaciation chronology in southeast Norway. Boreas 2. juli 2025.
PS.: Ønsker du å hente inn og laste ned ferdige datafiler av kartene; ta direkte kontakt med geolog Anders Romundset (se kontaktinformasjon under her)
