I 2023 ba et enstemmig Storting regjeringen få fart på arbeidet med marine grunnkart. Nå lanserer NGU nye grunnkart for bedre forvaltning langs norskekysten. Flere kart publiseres i 2025.
– De blå næringene er i vekst og kommunene trenger et godt kunnskapsgrunnlag. Det er avgjørende at arealplanene for kystkommuner gir sunne hav og god næringsutvikling, sa daværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) under Stortingets behandling av vedtaket i 2023.
Norskekysten strekker seg fra Skagerak i sør til Barentshavet i nord, og er en skattkiste av biologisk mangfold og ressurser, men krevende grunnforhold og stor variasjon i terrenget kan også skape utfordringer. Nå utgir NGU en serie nye marine grunnkart fra Sunnhordland til Ytre Hardanger i samarbeid med Vestland Fylkeskommune. De nye marine grunnkartene gir myndigheter, næringsliv og forskere oppdatert kunnskap om hvordan Norge ser ut under havflaten.
Les mer: Maringeologisk kartlegging.
Nyttig verktøy for arealplanlegging
Både private og offentlige aktører må søke om tillatelse hos plan- og byggemyndigheter eller havnemyndigheter før man bygger, graver eller gjør annet arbeid i sjø. Da er kunnskap om bunnsedimenter, bunntyper og landformer særlig viktig, og en prioritert oppgave for NGU i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet.
- Vestland fylkeskommune vil bruke disse kartene til arealplanlegging i områder der de tidligere stort sett bare hadde en blå overflate å forholde seg til. I første omgang kommer det ut en serie med kart over dybde og geologi inkludert avledede temakart, forteller Reidulv Bøe, seksjonsleder for maringeologi ved NGU.
Den neste utgivelsen fra området vil inneholde kart over naturtyper, og skal ferdigstilles og publiseres innen juni 2025.
Bedre fiske og tryggere ankring
De nye grunnkartene over bunnsedimenter og bunnforhold kan gi verdifull kunnskap om biologisk mangfold, økologiske prosesser og ankringsforhold i sjøområdet. Også fiskeflåten har stor nytte av de detaljerte sedimentkartene.
- Bunntype har mye å si for faunaen på sjøbunnen. Kreps trives for eksempel i mudderbunn mens tobis lever på sandbunn. Andre arter som lever av disse igjen vil da også oppsøke denne bunntypen. Fiskere kan da fiske på rett sted og for eksempel unngå å sette garn og line i områder med korallrev slik at disse blir skadet. Kartene kan også tas i bruk av fiskerimyndighetene til regulering og et bærekraftig fiske, forklarer Bøe.
Et annet avledet kart fra sedimentkartet viser om det er lett eller vanskelig å grave i sjøbunnen. Dette kartet angir stabiliteten til sedimentene, og er særlig nyttig ved utbygging av installasjoner og infrastruktur i sjø.
- Kartet kan for eksempel benyttes ved planlegging av rørledninger for vann og avløp på sjøbunnen, sier Bøe.
Les mer om utstyret som benyttes.
Viktig innsikt om miljøpåvirkning
NGUs marine kartlegging har også avdekket miljøgifter som lagres i sedimentene. Levende organismer, som børstemark og fjæremark, spiser sedimenter. Disse organismene blir deretter en del av næringskjeden, og blir spist av fisk og skalldyr som til slutt havner på matfatet vårt.
- Kart over kjemisk miljøtilstand i sedimentene viser hvor det er høye og lave verdier av miljøgifter, og kan indikere om dette er naturlig tilførsel eller menneskeskapt, forteller Bøe.
Den marine kartleggingen langs Vestlandskysten fortsetter i 2025. I tillegg er NGUs maringeologer i gang med kartlegging i Trondheimsfjorden. NGUs forskningsfartøy, FF Geologen, skal også nordover for å kartlegge kvartærgeologi og undersjøiske skred i kystsonen neste år.
