Regjeringens nye stortingsmelding «Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred» understreker betydningen av økt geologisk kartlegging for å sikre utsatte befolkede områder.
Regjeringen vektlegger særlig at NGUs løsmassekart er et nødvendig grunnlag for å kunne utarbeide skredfare- og aktsomhetskart. Dette er kart som offentlige og private aktører trenger i sitt plan- og beredskapsarbeid.
Skredutsatte områder
- Det er et prekært behov for en offensiv satsning for å styrke arbeidet med løsmassekartlegging, som NGU har et nasjonalt ansvar for. Det er fortsatt store områder i Norge som kan være skredutsatte, og som ennå ikke er kartlagt i egnet målestokk. Uten en dedikert innsats for å få opp farten på dette viktige arbeidet, vil det ta mange tiår å komme opp på et akseptabelt kartleggingsnivå i skredutsatte områder, sier seksjonsleder Lilja Rún Bjarnadóttir.
- I tillegg er det behov for mer forskning på geologiske forhold knyttet til løsmassefordeling og skredprosesser, gjerne i samarbeid med andre forsknings- og utdanningsmiljøer, sier hun.
Bjarnadóttir understreker at det mangler viktig grunnleggende informasjon i kunnskapsgrunnlaget som trengs for å kunne gjøre både farevurderinger og sikringstiltak for disse områdene - ikke minst i beredskapssituasjoner.
- Mangelfull og/eller flekkvis kartlegging fører også til mindre målrettet innsats, som igjen fører til økte kostnader for samfunnet, påpeker hun.
- Flere viktige initiativ
I løpet av kort tid har regjeringen både levert et lovforslag om innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og naturfarevurderinger, samt en stortingsmelding om hvordan vi forebygger flom og skred der folk bor.
- Dette er viktige initiativ. Begge dokumentene understreker hvor nødvendig NGUs geologiske kartlegging er for trygg samfunnsutvikling og bærekraftig næringsutvikling. Det er vi svært glade for, sier avdelingsdirektør Kjersti Løvseth Ruud ved NGU.
Hun understreker at NGU nå viderefører og styrker sitt arbeid både med Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), kart over bevegelser i bakken (InSAR), og nasjonale aktsomhetskart.
Frå Meld. St. 27 (2023–2024):
• «Lausmassekart er eit nødvendig grunnlag for farekart. Lausmassekartlegging blir utført av NGU og dannar eit viktig underlag for kartlegging av skredfare. Lausmassekarta viser korleis ulike jordartar, blant anna skredmassar, fordeler seg i terrenget.
• Karta gir også mykje informasjon om eigenskapane, opphavet og stabiliteten til dei ulike lausmassane. Det er stort behov for lausmassekart i målestokk 1 : 50 000 og meir detaljert. Lausmassekarta blir til dømes brukte til å vurdere skredfare i bratt terreng og til farevurderingar og utvikling av aktsemds- og farekart for kvikkleire.
• Detaljerte lausmassekart (1 : 20 000 eller meir detaljert) har vist seg å vere svært nyttige også i beredskapssituasjonar og for krisehandtering. Behovet for slike kart er stort blant ei rekke brukargrupper i samfunnet, og dei har stor nytteverdi.
• Det manglar lausmassekart i målestokk 1 : 50 000 for om lag halvparten av områda som er vurderte for vidare kartlegging av fare for kvikkleireskred. NGU sin kartleggingsplan for lausmassekart gir oversikt for kart i målestokk 1 : 50 000 og peiker ut kva område som er viktige å prioritere på kortare og lengre sikt».
