27. september 2021

- NADAG viktigere enn noen gang

Kvikkleireskredet på Gjerdrum i 2020 fikk fatale konsekvenser. Foto: Inger-Lise Solberg, NGU
- Bakken vi står og går på danner grunnlaget for all fysisk infrastruktur og byggevirksomhet. Befolkningsvekst, urbanisering, klimaendringer og økt byggeaktivitet stiller stadig høyere krav til vår kunnskap om geologien i undergrunnen. Vi skal bygge boliger og infrastruktur på trygg grunn. Da må geologien kartlegges og data lagres og være gratis tilgjengelig døgnet rundt, året rundt. Nasjonal database for grunnundersøkelser - NADAG - er derfor viktigere enn noen gang, sier NGU-direktør May Britt Myhr.

Stortingsmelding 15 (2011-2012) om flom og skred understreket hvor viktig det er at all informasjon om grunnforhold blir gjort allment tilgjengelige, og at data og rapporter fra alle grunnundersøkelser blir lagret ett sted. Siden den gang har NGU derfor utviklet og driftet Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), i samarbeid med NVE, Statens vegvesen og BaneNor.

Unik geoteknisk, geologisk og digital kompetanse

- NGUs primære oppgave er å kartlegge Norges geologi og å tilgjengeliggjøre geologiske data. Vi har en unik kompetanse i skjæringspunktet geoteknikk, geologi og digitalisering, og både drift og utvikling av NADAG og våre øvrige geofaglige kartløsninger følger nasjonale og internasjonale standarder. Vi er en offentlig etat, og alle våre digitale kartløsninger er selvsagt gratis å bruke og tilgjengelig for alle, noe som er et viktig premiss for NGUs leveranser, forteller Myhr.

Store offentlige aktører leverer viktige data

Aktører som blant andre Statens vegvesen og BaneNor bestiller et stort antall mye grunnundersøkelser for infrastrukturprosjekter, NVE får utført mange boringer innen faresonekartlegging og i forbindelse med skredhendelser. Alle er viktige samarbeidspartnere for NGU i drift og utvikling av NADAG, og sørger for at store mengder data blir tilgjengelige via grunnundersøkelsesdatabasen. Statsbygg var for øvrig den første aktøren som leverte landsdekkende datasett til NADAG.

Ingen innmeldingsplikt - store mangler

NADAG inneholder etter hvert store datamengder. Like fullt har man pr. i dag ingen nasjonal plikt til å levere data, og det foretas landet rundt mange geotekniske undersøkelser av løsmasser uten at resultatene blir registrert i den nasjonale databasen. Manglende totaloversikt fører til store ekstrakostnader for samfunnet, for eksempel ved at det foretas nye boringer i områder som allerede er undersøkt, men hvor data ikke er registrert i den nasjonale basen. 

Databaser viktig del av nasjonal beredskap

Nasjonale databaser er også svært sentrale i beredskapssammenheng. Rask og enkel tilgang til data om grunnforholdene er viktige premisser for  adekvat krisehåndtering blant annet ved skredhendelser.

- Vi kjenner alle til Gjerdrumskredet og dets fatale konsekvenser. NGU opplevde en enorm trafikk inn til NADAG og våre øvrige kartløsninger i kjølvannet av skredet. Privatpersoner lurte på om de selv bor på kvikkleire, konsulentselskaper, geologer, forskere ville se detaljer på ulike geologiske kart, og myndigheter lurte på om geologien i potensielle fareområder er godt nok kartlagt, osv. Hendelsen demonstrerte hvor viktig det er at vi samler geologisk kunnskap i felles nasjonale løsninger som er gratis tilgjengelig for alle, sier May Britt Myhr. 

Ber om innmeldingsplikt

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foreslått at det innføres nasjonal innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og faresoneutredninger. Olje-og energidepartementet har bedt NVE om en utredning knyttet til en slik innmeldingsplikt. Fristen er satt til nyttår.