NADAG lønner seg

I følge analysebyrået har den nye databasen allerede vist seg bærekraftig. Og det i godt monn: Byrået regner ut at NADAG har en kostnad på 2,5 millioner kroner årlig. Men innsparinga ligger på 16 millioner kroner i året.

God butikk, med andre ord.

- Vi tror det er et forsiktig anslag. Etter hvert som flere og flere grunnundersøkelser blir registrert i databasen, vil nytteverdien bare øke, sier Solberg.

Mange fordeler

Analysen er foretatt etter utviklet metode for nytte-kostnadsanalyser av nasjonale databaser. Fordelene er mange, i følge rapporten:

• Gjenbruk av informasjon (redusert antall grunnundersøkelser)
• Redusert tid til å framskaffe informasjon om tidligere grunnundersøkelser (hos brukere og eiere)
• Redusert planleggingstid
• Bedre planer og billigere utbyggingsprosjekter
• Bedre beredskap og krisehåndtering ved skred og annen naturfare
• Utvikling av produkter og tjenester (f.eks «apper»)

I startgropa

NADAG ble etablert i 2013, og er derfor ennå bare i startgropa og stadig under utvikling. Databasen er et samarbeidsprosjekt mellom NGU, Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Jernbaneverket. I dag inneholder den nesten 150 000 grunnboringsdata fra Oslo som var første testområde.

Det første landsdekkende datasettet er levert av Statsbygg og omfatter borepunkt i ca. 700 områder med til sammen 3500 rapporter. Statens vegvesen har ennå ikke lagt inn sine data, trolig sitter de alene på data fra minst en million borepunkt.

- Det er en enorm jobb å systematisere gamle data. Det har vært store variasjoner i registreringsrutinene i kommuner og konsulentselskap. Nå legger vi til rette for at de som gjennomfører grunnundersøkelser kan registrere med en gang arbeidet blir gjort, det vil gjøre jobben mye enklere - og databasen stadig fyldigere, sier prosjektlederen.

Alle kan bidra

I tillegg til at store offentlige etater legger inn sine grunnboringsdata - gamle og nye - legger basen også opp til at kommuner, privatpersoner og konsulentselskap kan legge inn sine undersøkelser. Snart blir dataene fra den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA tilgjengelig også gjennom NADAG.

Alt dette vil bidra til at databasen blir stadig mer nyttig og relevant i planleggingen av nye bygge-, bore-, grave- eller tunellprosjekt.

Verktøy for skredarbeid

Også når det gjelder forskning, kartlegging og beredskap i forhold til skred, vil NADAG-basen være et viktig hjelpemiddel. Prosjektleder Inger-Lise Solberg er selv skredforsker på NGU, og ser store fordeler:

- Hvis det går et skred, vil vi gjennom NADAG raskt kunne få tilgang tilboredata fra området. Dette gir et helt annet grunnlag for å få oversikt over skredområdet og grunnforholdene rundt, og dermed kunne avverge ytterligere konsekvenser.