15. juni 2015

NADAG lønner seg


Geoteknisk boring og tetting av spuntvegger. Bildet er tatt i Oslo; i byggegropa mellom utgangen på Festningstunnelen og der den nedsenkede kulverten skal på plass. (Foto: Statens vegvesen)
Den nasjonale databasen for grunnundersøkelser (NADAG) er samfunnsøkonomisk meget lønnsom, slår Vista Analyse fast i en ny rapport. Prosjektleder Inger-Lise Solberg fra NGU tror ikke de tar for hardt i.
Inger-Lise Solberg

I følge analysebyrået har den nye databasen allerede vist seg bærekraftig. Og det i godt monn: Byrået regner ut at NADAG har en kostnad på 2,5 millioner kroner årlig. Men innsparinga ligger på 16 millioner kroner i året.

God butikk, med andre ord.

- Vi tror det er et forsiktig anslag. Etter hvert som flere og flere grunnundersøkelser blir registrert i databasen, vil nytteverdien bare øke, sier Solberg.

Mange fordeler

Analysen er foretatt etter utviklet metode for nytte-kostnadsanalyser av nasjonale databaser. Fordelene er mange, i følge rapporten:

  • Gjenbruk av informasjon (redusert antall grunnundersøkelser)
  • Redusert tid til å framskaffe informasjon om tidligere grunnundersøkelser (hos brukere og eiere)
  • Redusert planleggingstid
  • Bedre planer og billigere utbyggingsprosjekter
  • Bedre beredskap og krisehåndtering ved skred og annen naturfare
  • Utvikling av produkter og tjenester (f.eks «apper»)
Slik ser kartet ut i den nye NADAG-basen. Det grønne feltet i kartet viser Gløshaugen/Lerkendal-området i Trondheim, og de grunnundersøkelsene som er registrert her.
Slik ser kartet ut i den nye NADAG-basen. Det grønne feltet i kartet viser Gløshaugen/Lerkendal-området i Trondheim,
og de grunnundersøkelsene som er registrert her.

I startgropa

NADAG ble etablert i 2013, og er derfor ennå bare i startgropa og stadig under utvikling. Databasen er et samarbeidsprosjekt mellom NGU, Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Jernbaneverket. I dag inneholder den nesten 150 000 grunnboringsdata fra Oslo som var første testområde.

Det første landsdekkende datasettet er levert av Statsbygg og omfatter borepunkt i ca. 700 områder med til sammen 3500 rapporter. Statens vegvesen har ennå ikke lagt inn sine data, trolig sitter de alene på data fra minst en million borepunkt.

- Det er en enorm jobb å systematisere gamle data. Det har vært store variasjoner i registreringsrutinene i kommuner og konsulentselskap. Nå legger vi til rette for at de som gjennomfører grunnundersøkelser kan registrere med en gang arbeidet blir gjort, det vil gjøre jobben mye enklere - og databasen stadig fyldigere, sier prosjektlederen.

Alle kan bidra

I tillegg til at store offentlige etater legger inn sine grunnboringsdata - gamle og nye - legger basen også opp til at kommuner, privatpersoner og konsulentselskap kan legge inn sine undersøkelser. Snart blir dataene fra den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA tilgjengelig også gjennom NADAG.

Alt dette vil bidra til at databasen blir stadig mer nyttig og relevant i planleggingen av nye bygge-, bore-, grave- eller tunellprosjekt.

Verktøy for skredarbeid

Også når det gjelder forskning, kartlegging og beredskap i forhold til skred, vil NADAG-basen være et viktig hjelpemiddel. Prosjektleder Inger-Lise Solberg er selv skredforsker på NGU, og ser store fordeler:

- Hvis det går et skred, vil vi gjennom NADAG raskt kunne få tilgang tilboredata fra området. Dette gir et helt annet grunnlag for å få oversikt over skredområdet og grunnforholdene rundt, og dermed kunne avverge ytterligere konsekvenser.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG)
  • I Norge finnes store mengder data fra grunnundersøkelser, f.eks fra grunnvannsboringer/energibrønner, ulike typer fjellboringer, og geotekniske undersøkelser av løsmassene. Bruken av undergrunnen er i stadig vekst, og det er et stort behov for å kjenne grunnforholdene i 3 dimensjoner.
  • Til tross for at det finnes store mengder boredata, er disse relativt utilgjengelige og spredt hos ulike dataeiere og -brukere. En nasjonal database for grunnundersøkelser vil gi en samlet oversikt over hvilke undersøkelser som er utført hvor, og muliggjør en effektiv tilgang til data. Data fra grunnundersøkelser representerer faktadata av stor verdi, og er avgjørende for en god forvaltning av arealer og undergrunnen. Gjenbruk av data vil føre til vesentlige besparelser.
  • Prosjektet om utvikling av Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) (versjon 1.0 og 2.0) samler fire store offentlige aktører (NGU i samarbeid med Statens vegvesen, NVE og Jernbaneverket).
  • Databasen vil i første omgang inneholde data fra geotekniske undersøkelser, og den er basert på den nasjonale SOSI-standarden for slike undersøkelser. Utviklingen av databasen foregår i samarbeid med Norkart, men NADAG skal driftes av NGU.
  • Prosjektet startet i 2012, og i løpet av 2013 ble den første versjon av databasen blitt utviklet.  NADAG har etter dette blitt videreutviklet med fokus på dataflyt. Det første landsdekkende datasettet som har blitt levert kommer fra Statsbygg.
  • I NADAG finnes data med varierende innholdsmengder, hvor et minimum er metadata til utførte boringer (stedfestelse, boretype, boret dybde, firma, dato, rapportnr.). I andre tilfeller er rapporter og rådata tilgjengelig i tillegg til metadataene. Noen organisasjoner har velfungerende system for egne data, mens andre helt mangler system, eller har ett som ikke fungerer optimalt. 
  • Dataeiere vil kunne ha ulik tilknytning til NADAG. Noen vil eie og drifte sin egen database, men benytte NADAG som en innsynsløsning. For andre vil NGU kunne fungere som databank for disse dataeierne, dersom de ikke har mulighet til eller interesse i å forvalte dataene selv. Hovedmålet er at NADAG på sikt vil kunne vise alle grunnundersøkelser som er utført. 

Relaterte prosjekter

Nasjonal database for grunnundersøkelser
Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) skal sikre deling og gjenbruk av data fra grunnundersøkelser i Norge. Det er ventet at databasen vil bidra til betydelige kostnadsreduksjoner i privat og offentlig sektor.