Innmeldingsplikt for grunnundersøkelser trer i kraft 1. januar 2025, skriver regjeringen på sine hjemmesider. Forskriften innebærer at data fra nye geotekniske grunnundersøkelser skal registreres i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), som utvikles og driftes av NGU.
Forankret i Plan- og bygningsloven
Stortinget vedtok i juni 2024 en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven § 2-4 som innfører plikt til å melde inn data og rapporter fra grunnundersøkelser og naturfareutredninger.
Lov og forskrift trer i kraft 1. januar 2025.
Grunnundersøkelser meldes til NGU, mens naturfareutredninger meldes til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
- Både privat næringsliv og offentlig forvaltning er helt avhengige av geologiske data for å bygge trygt og bærekraftig, enten det gjelder boliger eller infrastruktur, sier avdelingsdirektør i NGU, Jostein Mårdalen.
- Vi i NGU er derfor svært glade for at det nå blir lovpålagt å dele data fra geotekniske undersøkelser. Dette er samfunnskritiske data som ikke gir full verdi med mindre de deles. Forskriften vil bli nyttig både samfunnsøkonomisk og sikkerhetsmessig. Vi i NGU jobber nå intensivt med å styrke og videreutvikle vår nasjonale løsning for geotekniske data, NADAG.
Ny innmeldingsløsning snart på plass
Foretaket som har utført den geotekniske grunnundersøkelsen skal registrere dataene i NADAG. For å oppfylle kravet må de ansvarlige registrere data via eksisterende NADAG-løsning for komplette datasett.
NGU er for øvrig i gang med å utvikle en ny registreringsløsning (API) for dette.
Viktig at eldre data også registreres i den nasjonale databasen
NGU-forsker Inger-Lise Solberg er prosjektleder for NADAG, og har jobbet aktivt med den nye loven og forskriften.
Hun understreker betydningen av at data også fra eldre grunnundersøkelser registreres og deles i den nasjonale databasen, selv om dette ikke er pliktig. Innmeldingsplikten har ikke tilbakevirkende kraft.
- Vi håper at de som har gjennomført tidligere grunnundersøkelser fortsetter å registrere data fra disse i NADAG, og ikke bare fra framtidige undersøkelser. Eldre data har ofte høy verdi, og kan utgjøre kritisk informasjon i forbindelse med beredskap og krisehåndtering. Det er god samfunnsøkonomi at mest mulig data om Norges grunnforhold blir lett tilgjengelige for alle, sier Solberg.
Dette ble også påpekt av flere høringsinstanser i forbindelse med lovforslaget.
