Innmeldingsplikt for grunnundersøkelser trer i kraft 1. januar 2025, skriver regjeringen på sine hjemmesider. Forskriften innebærer at data fra nye geotekniske grunnundersøkelser skal registreres i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), som utvikles og driftes av NGU.
Forankret i Plan- og bygningsloven
Stortinget vedtok i juni 2024 en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven § 2-4 som innfører plikt til å melde inn data og rapporter fra grunnundersøkelser og naturfareutredninger.
Lov og forskrift trer i kraft 1. januar 2025.
Grunnundersøkelser meldes til NGU, mens naturfareutredninger meldes til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
- Både privat næringsliv og offentlig forvaltning er helt avhengige av geologiske data for å bygge trygt og bærekraftig, enten det gjelder boliger eller infrastruktur, sier direktør May Britt Myhr.
Geotekniske undersøkelser gir samfunnskritiske data som ikke gir full verdi med mindre de deles. Forskriften vil bli nyttig både samfunnsøkonomisk og sikkerhetsmessig. Vi i NGU jobber nå intensivt med å styrke og videreutvikle vår nasjonale løsning for geotekniske data, NADAG.
Ny innmeldingsløsning snart på plass
Foretaket som har utført den geotekniske grunnundersøkelsen skal registrere dataene i NADAG. For å oppfylle kravet må de ansvarlige registrere data via eksisterende NADAG-løsning for komplette datasett.
NGU er for øvrig i gang med å utvikle en ny registreringsløsning (API) for dette.
Viktig at eldre data også registreres i den nasjonale databasen
NGU-forsker Inger-Lise Solberg er prosjektleder for NADAG, og har jobbet aktivt med den nye loven og forskriften.
Hun understreker betydningen av at data også fra eldre grunnundersøkelser registreres og deles i den nasjonale databasen, selv om dette ikke er pliktig. Innmeldingsplikten har ikke tilbakevirkende kraft.
- Vi håper at de som har gjennomført tidligere grunnundersøkelser fortsetter å registrere data fra disse i NADAG, og ikke bare fra framtidige undersøkelser. Eldre data har ofte høy verdi, og kan utgjøre kritisk informasjon i forbindelse med beredskap og krisehåndtering. Det er god samfunnsøkonomi at mest mulig data om Norges grunnforhold blir lett tilgjengelige for alle, sier Solberg.
Dette ble også påpekt av flere høringsinstanser i forbindelse med lovforslaget.
