25. mai 2019

Nå er det enklere å se mineralressursene i Norge


Fauske kommune i Nordland fylke var en av pilotkommunene i utviklingen av det nye kartinnsynet.
Med Norges geologiske undersøkelses (NGU) nye kartinnsyn får offentlig forvaltning bedre oversikt over områder der det kan ligge mineralressurser av betydning.

- I den gamle løsningen kunne man bare se punktregistreringer og enkelte arealer for industrimineraler, metaller, og naturstein. Den nye innsynsløsningen viser både punkter og flere areal for alle tre mineraltypene, som gir en bedre og mer riktig oversikt. Mineralforekomstene er vurdert ut fra kriterier som levetid, kvalitet, verdi, beliggenhet og mer. Den nye klassifiseringen vår forteller om ressursene har internasjonal, nasjonal, regional eller lokal betydning, forteller forsker Agnes Raaness og lagleder Kari Aslaksen Aasly fra NGU.  

- Denne klassifiseringen gjør det enklere for offentlig forvaltning å bruke NGU sine data på best mulig måte. De vil nå få bedre informasjon om kjente forekomster av naturstein, industrimineral og metallforekomster. Verktøyet kan arealforvaltere bruke i sitt arbeid for å vurdere hvilke mineralressurser det er viktig å ta hensyn til når områder skal reguleres eller bygges på, slik at viktige mineralressurser ikke går tapt. 

Her kan du selv bruke det nye kartinnsynet.

Største oppgradering på flere år 

Kart der du kan se forskjellen på den gamle og nye kartløsningen.
Klikk på bildet for å kunne se forskjellen på det gamle og det nye kartinnsynet. Dra i den blå ballen for å vise før/etter. 

Oppgraderingen av kartinnsynet for mineralressurser, er det største som er gjort på mange år. Prosjektet startet med Nordland som pilotfylke og med utvalgte kommuner. Det har ikke bare resultert i et nytt kartinnsyn, men også hatt gjennomgripende effekter i hele databasestrukturen for mineralressursene. Dataene våre er nå på et format som er i henhold til den europeiske standarden. 

- Hovedmålgruppen for det nye kartinnsynet er offentlig forvaltning og arealplanleggere. Men andre brukergrupper som produsenter og leteselskaper vil også ha nytte av dataene. Selv om kartinnsynet nå er lansert, vil vi jobbe videre med kvalitetssikring av data og å tilgjengeliggjøre dataene gjennom andre tjenester. For eksempel WMS-tjenester som gjør det mulig å inkludere dataene i egne kartprogrammer og arealplanleggingsverktøy.  

- Vi vil svært gjerne ha tilbakemelding hvis noe ikke fungerer helt optimalt, noen finner feil eller man har forslag til forbedringer, oppfordrer Raaness og Aasly til slutt.